Så er arbeidsgruppa ferdig med jobben og planen er på høring. Frist 15. januar.
Les forslaget her.
onsdag 25. november 2009
søndag 30. august 2009
eKommune 2012
IKT-feltet er i kraftig vekst i skole, arbeidsliv og offentlig forvaltning. Kommunenes sentralforbund (KS) beskriver i eKommune 2012 langsiktige målsettinger for kommuner og fylkeskommuner på dette området. Disse danner utgangspunkt for arbeidet med Buskerud fylkeskommunes strategiplan. Videregåene opplæring står i en særstilling og har fått sin egen KS-plan, IKT i grunnopplæringa.
Arbeidet med Buskerud fylkeskommunes plan følger stort sett samme kapittelinndeling som KS-planen. Dersom du har synspunkter på strategi eller tiltak innenfor ett eller flere av områdene, skriv i kommentarfeltet som du finner etter hvert innlegg. Utkastet til kapittel 5, IKT i videregående opplæring er alt klart, og vedleggene finner du her: Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 - 2011 og Tiltaksplan 2009-2010.
Arbeidsgruppa skal ha sitt forslag ferdig medio oktober 2009; deretter går forslaget til politisk behandling.
Innholdsfortegnelse:
1. Innledning (Mål, innhold, struktur i IKT-strategi, visjon)
2. Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet
3. Tjenester på nett
4. Elektronisk samhandling i tannhelsetenesten
5. IKT i videregående opplæring
6. Geografisk informasjon
7. Elektronisk handel
8. Arkivering og saksbehandling
9. Informasjonssikkerhet
10.IKT-arkitektur
11. Åpne standarder
12. Integrasjon av IKT-systemer
13. Fri programvare
14. Grønn IT
15. Kommunikasjosnløsninger (IKT-infrastruktur)
16. Strategisk IKT-ledelse
17. Kompetanseutvikling
18. IKT i regionalpolitisk sammenheng
19. Systemeierskap
20. Organisering av IT-funksjoner
21. Lokale forhold og satsningsområder
22. Appendix
Arbeidet med Buskerud fylkeskommunes plan følger stort sett samme kapittelinndeling som KS-planen. Dersom du har synspunkter på strategi eller tiltak innenfor ett eller flere av områdene, skriv i kommentarfeltet som du finner etter hvert innlegg. Utkastet til kapittel 5, IKT i videregående opplæring er alt klart, og vedleggene finner du her: Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 - 2011 og Tiltaksplan 2009-2010.
Arbeidsgruppa skal ha sitt forslag ferdig medio oktober 2009; deretter går forslaget til politisk behandling.
Innholdsfortegnelse:
1. Innledning (Mål, innhold, struktur i IKT-strategi, visjon)
2. Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet
3. Tjenester på nett
4. Elektronisk samhandling i tannhelsetenesten
5. IKT i videregående opplæring
6. Geografisk informasjon
7. Elektronisk handel
8. Arkivering og saksbehandling
9. Informasjonssikkerhet
10.IKT-arkitektur
11. Åpne standarder
12. Integrasjon av IKT-systemer
13. Fri programvare
14. Grønn IT
15. Kommunikasjosnløsninger (IKT-infrastruktur)
16. Strategisk IKT-ledelse
17. Kompetanseutvikling
18. IKT i regionalpolitisk sammenheng
19. Systemeierskap
20. Organisering av IT-funksjoner
21. Lokale forhold og satsningsområder
22. Appendix
1. Innledning
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFKs innledning i kommentarfeltet nedenfor innlegget.
Om strategi- og handlingsplanen
Innbyggernes og næringslivets behov står i sentrum for utviklingen av den digitale kommune/fylkeskommune. Mer enn 8 av 10 nordmenn har tilgang til Internett. Bredbåndsdekningen nærmer seg 100 prosent. Praktisk talt alle har tilgang til mobiltelefon. Vi kommuniserer via e-post og chattekanaler, leser nyheter på nettet, bestiller flyreiser, håndterer banktjenester elektronisk - og søker i stadig større grad informasjon og tjenester fra det offentlige på Internett. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien framstår samtidig som et av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor. Effektiv bruk av IKT kan i betydelig grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til å frigjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet.
Den teknologiske utviklingen går raskt. Nye teknologiske løsninger utvikles kontinuerlig, kapasiteten øker, og det skjer en sammensmelting av tele- og datatjenester. Nye kommunikasjonsformer tas i bruk gjennom tjenester som Facebook og MySpace, særlig av de yngre. Informasjonsmengden som er tilgjengelig elektronisk, øker stadig, og søkemulighetene på Internett bedres. Samtidig stilles personvernet og kravene til sikker informasjonsbehandling overfor stadig større utfordringer.
KS utviklet i 2005 strategidokumentet eKommune 2009 - det digitale spranget. Dokumentet gir råd om viktige satsingsområder når det gjelder bruk av IKT for å effektivisere virksomheten og utvikle kvalitativt gode tjenester. Mange kommuner har brukt eKommune 2009 til å fastsette sine egne mål. eKommune 2009 inneholder også tiltak som KS har tatt sikte på å gjennomføre for å støtte opp om IKT-utviklingen i kommunesektoren. Mange av disse tiltakene er gjennomført eller igangsatt. De årlige KOSTRA-undersøkelsene om bruk av IKT i kommunesektoren har vist jevn framgang på de fleste områder.
Offentlig IKT-politikk og IKT-planer må ses i sammenheng. Samarbeid mellom staten og kommunesektoren er viktig for å få etablert helhetlige elektroniske tjenester. St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle er et viktig grunnlag for samhandling. KS samarbeider med ulike departementer og statlige virksomheter, bl.a. Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) vil bli en viktig samarbeidsaktør. Samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet er forsterket, bl.a. i sammenheng med ny Samspill-plan. Andre viktige samarbeidsaktører er Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statens kartverk, Brønnøysundregistrene og Datatilsynet.
Offentlige IKT-strategier og handlingsplaner må løpende tilpasses både den teknologiske utviklingen og andre endringsprosesser i samfunnet. eKommune 2012 - lokal digital agenda skal være en støtte for kommunene og fylkeskommunene i utviklingen av egne målsettinger og strategier for bruk av IKT i tiden framover. Flere mål og tiltak i eKommune 2009 er videreført i den nye planen. Dokumentet er knyttet til KS' langtidsstrategier for perioden fram til 2012. På de mest ressurskrevende områdene for kommunesektoren - grunnopplæring og helse og omsorg - er det utviklet egne delplaner.
Visjon for eKommunen
Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning.
Ved å oppfylle målsettingene i eKommune 2012 vil kommunen/fylkeskommunen bidra til å realisere denne visjonen.
KS' rolle
KS ønsker å være kommunesektorens viktigste utviklingspartner og har som ambisjon, i samarbeid med medlemmene, å bidra til IKT-utvikling på flere områder:
Ivareta kommunesektorens interesser overfor sentrale myndigheter, leverandører og andre interesseorganisasjoner.
Bidra til utvikling av hensiktsmessige standarder og kravspesifikasjoner for informasjonsutveksling, integrasjonsløsninger og felles verktøy, gjerne i samarbeid med sentrale myndigheter.
Inspirere og bidra til kompetanseutvikling i kommunesektoren gjennom forslag og anbefalinger, rådgivning, benchmarking, utvikling av veiledningsmateriell, etablering av nettverk for erfaringsutveksling osv.
KS deltar i en rekke råd, utvalg og arbeidsgrupper under ulike departementer og statsetater som arbeider med IKT-spørsmål. KS har etablert et standardiseringsråd som skal arbeide med utvikling av standarder, kravspesifikasjoner og felles løsninger for kommunesektoren. På helse- og omsorgsområdet er det etablert et eget fagråd.
KS IKT-forum skal bidra til kompetanseutvikling samt informasjons- og erfaringsformidling om effektiv bruk av IKT i kommunene. Forumet skal i tillegg bidra til å ivareta kommunesektorens interesser på IKT-området overfor sentrale myndigheter og IKT-næringen. Ambisjonen er at flest mulig kommuner og fylkeskommuner skal være medlemmer i KS IKT-forum for å sikre at erfarings- og kunnskapsdeling kommer hele sektoren til gode. Forumet har etablert en kunnskapsportal (www.ksikt-forum.no) som fremmer kommunikasjon og deling av informasjon og kunnskap mellom kommuner.
Om strategi- og handlingsplanen
Innbyggernes og næringslivets behov står i sentrum for utviklingen av den digitale kommune/fylkeskommune. Mer enn 8 av 10 nordmenn har tilgang til Internett. Bredbåndsdekningen nærmer seg 100 prosent. Praktisk talt alle har tilgang til mobiltelefon. Vi kommuniserer via e-post og chattekanaler, leser nyheter på nettet, bestiller flyreiser, håndterer banktjenester elektronisk - og søker i stadig større grad informasjon og tjenester fra det offentlige på Internett. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien framstår samtidig som et av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor. Effektiv bruk av IKT kan i betydelig grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til å frigjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet.
Den teknologiske utviklingen går raskt. Nye teknologiske løsninger utvikles kontinuerlig, kapasiteten øker, og det skjer en sammensmelting av tele- og datatjenester. Nye kommunikasjonsformer tas i bruk gjennom tjenester som Facebook og MySpace, særlig av de yngre. Informasjonsmengden som er tilgjengelig elektronisk, øker stadig, og søkemulighetene på Internett bedres. Samtidig stilles personvernet og kravene til sikker informasjonsbehandling overfor stadig større utfordringer.
KS utviklet i 2005 strategidokumentet eKommune 2009 - det digitale spranget. Dokumentet gir råd om viktige satsingsområder når det gjelder bruk av IKT for å effektivisere virksomheten og utvikle kvalitativt gode tjenester. Mange kommuner har brukt eKommune 2009 til å fastsette sine egne mål. eKommune 2009 inneholder også tiltak som KS har tatt sikte på å gjennomføre for å støtte opp om IKT-utviklingen i kommunesektoren. Mange av disse tiltakene er gjennomført eller igangsatt. De årlige KOSTRA-undersøkelsene om bruk av IKT i kommunesektoren har vist jevn framgang på de fleste områder.
Offentlig IKT-politikk og IKT-planer må ses i sammenheng. Samarbeid mellom staten og kommunesektoren er viktig for å få etablert helhetlige elektroniske tjenester. St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle er et viktig grunnlag for samhandling. KS samarbeider med ulike departementer og statlige virksomheter, bl.a. Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) vil bli en viktig samarbeidsaktør. Samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet er forsterket, bl.a. i sammenheng med ny Samspill-plan. Andre viktige samarbeidsaktører er Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statens kartverk, Brønnøysundregistrene og Datatilsynet.
Offentlige IKT-strategier og handlingsplaner må løpende tilpasses både den teknologiske utviklingen og andre endringsprosesser i samfunnet. eKommune 2012 - lokal digital agenda skal være en støtte for kommunene og fylkeskommunene i utviklingen av egne målsettinger og strategier for bruk av IKT i tiden framover. Flere mål og tiltak i eKommune 2009 er videreført i den nye planen. Dokumentet er knyttet til KS' langtidsstrategier for perioden fram til 2012. På de mest ressurskrevende områdene for kommunesektoren - grunnopplæring og helse og omsorg - er det utviklet egne delplaner.
Visjon for eKommunen
Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning.
Ved å oppfylle målsettingene i eKommune 2012 vil kommunen/fylkeskommunen bidra til å realisere denne visjonen.
KS' rolle
KS ønsker å være kommunesektorens viktigste utviklingspartner og har som ambisjon, i samarbeid med medlemmene, å bidra til IKT-utvikling på flere områder:
Ivareta kommunesektorens interesser overfor sentrale myndigheter, leverandører og andre interesseorganisasjoner.
Bidra til utvikling av hensiktsmessige standarder og kravspesifikasjoner for informasjonsutveksling, integrasjonsløsninger og felles verktøy, gjerne i samarbeid med sentrale myndigheter.
Inspirere og bidra til kompetanseutvikling i kommunesektoren gjennom forslag og anbefalinger, rådgivning, benchmarking, utvikling av veiledningsmateriell, etablering av nettverk for erfaringsutveksling osv.
KS deltar i en rekke råd, utvalg og arbeidsgrupper under ulike departementer og statsetater som arbeider med IKT-spørsmål. KS har etablert et standardiseringsråd som skal arbeide med utvikling av standarder, kravspesifikasjoner og felles løsninger for kommunesektoren. På helse- og omsorgsområdet er det etablert et eget fagråd.
KS IKT-forum skal bidra til kompetanseutvikling samt informasjons- og erfaringsformidling om effektiv bruk av IKT i kommunene. Forumet skal i tillegg bidra til å ivareta kommunesektorens interesser på IKT-området overfor sentrale myndigheter og IKT-næringen. Ambisjonen er at flest mulig kommuner og fylkeskommuner skal være medlemmer i KS IKT-forum for å sikre at erfarings- og kunnskapsdeling kommer hele sektoren til gode. Forumet har etablert en kunnskapsportal (www.ksikt-forum.no) som fremmer kommunikasjon og deling av informasjon og kunnskap mellom kommuner.
2. Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFKs strategiplan i kommentarfeltet nedenfor.
Et godt lokaldemokrati kjennetegnes ved at innbyggerne har tillit til lokalpolitikerne, og at de folkevalgte setter dagsordenen, styrer ressursbruken, er ombud for innbyggerne og leverer det de lover. En fellesnevner for disse punktene er god kommunikasjon, dialog og samhandling med innbyggerne. Bevisst bruk av teknologi kan bidra til å styrke samhandlingen.
IKT er et godt verktøy for å synliggjøre de formelle politiske prosessene i kommunen. De aller fleste kommuner legger ut politiske saker på Internett. Gjennom aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan kommunen gjøre det enklere for innbyggerne å skaffe seg informasjon om virksomhet og beslutninger i politiske fora. Møter i utvalg og kommunestyre kan overføres på Internett, enten direkte eller som opptak. Dette kan bidra til å gjøre politiske debatter og prosesser mer åpne for innbyggerne og andre interesserte.
Etablering av digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte bidrar til å utvide den politiske arenaen og muligheten for reell medvirkning. Fra kommunens side vil slik dialog bidra til bedre kunnskap om behov og problemstillinger som kommunens innbyggere er opptatt av, og til å forankre beslutningsprosessen. Aktuelle temaer for slik dialog vil særlig være plan- og utbyggingssaker, budsjettsaker og spørsmål som gjelder prioritering av kommunens tjenestetilbud, tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer.
Det er viktig å legge til rette for deltakelse og påvirkning gjennom ulike kanaler som kommunens nettside, e-post, blogger, wikier, chat og SMS. Ny webteknologi åpner for nye samhandlingsformer som kan styrke lokaldemokratiet, men også endre det. Det er viktig å finne og utnytte det demokratiske potensialet i bruk av denne teknologien. I store og kontroversielle lokalpolitiske saker kan digitale spørreundersøkelser benyttes. I mange saker kan slike undersøkelser gi bedre informasjon og øke innbyggernes engasjement. Det er også viktig at de som deltar, umiddelbart får svar på sine henvendelser, med opplysning om hvordan henvendelsen blir behandlet videre.
Elektroniske tjenester og informasjon fra kommunen skal være tilgjengelig og tilrettelagt for alle. En ny lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne er under forberedelse. Det er foreslått å innføre krav om universell utforming for all ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi fra 2011. Kravene vil bl.a. bygge på retningslinjer fra World Wide Web-konsortiet (WAI-kravene). KS har utarbeidet en kravspesifikasjon for kommunale og fylkeskommunale nettster som er i henhold til WAI- kravene og kvalitetskriteriene til Norge.no, som igjen bygger på WAIkravene. WAI-kravene legger særlig vekt på universell utforming, tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og teknologisk plattformuavhengighet.
Innbyggere som ikke ønsker eller ikke kan ta i bruk elektronisk kommunikasjon med kommunen, skal alltid ha en mulighet til å nå kommunen på annen måte, enten via telefon eller ved personlig kontakt.
Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder
Norge.no foretar hvert år en kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder. Vurderingen bygger på WAI-kravene og er basert på et sett av indikatorer innenfor tre områder:
Tilgjengelighet for alle
Brukertilpasning
Nyttig innhold av informasjon og tjenester
Nettstedene tildeles fra én til seks stjerner etter en samlet vurdering av indikatorene. I 2007 oppnådde 17 kommuner fem eller seks stjerner. Omtrent like mange kommuner oppnådde bare én stjerne. Flertallet av kommuner og fylkeskommuner oppnådde tre og fire stjerner.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert flere digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte.
2 I løpet av 2009 skal alle kommuner og fylkeskommuner ha lagt saksdokumenter til møter i folkevalgte organer på internett samtidig som dokumentene sendes organets medlemmer, med unntak av dokumenter som er unntatt offentlighet.
3 I løpet av 2010 skal kommunale og fylkeskommunale nettsteder være i samsvar med kvalitetskriteriene til Norge.no.
Tiltak
1 KS vil bidra til informasjons- og erfaringsutveksling knyttet til kvalitet og tilgjengelighet på kommunale og fylkeskommunale nettsteder.
2 KS vil revidere og videreutvikle veileder og kravspesifikasjon for kommunale/fylkeskommunale nettsteder.
3 KS vil ta initiativ til forskningsprosjekter og utvikle erfarings- og veiledningsmateriell om elektronisk dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte.
Et godt lokaldemokrati kjennetegnes ved at innbyggerne har tillit til lokalpolitikerne, og at de folkevalgte setter dagsordenen, styrer ressursbruken, er ombud for innbyggerne og leverer det de lover. En fellesnevner for disse punktene er god kommunikasjon, dialog og samhandling med innbyggerne. Bevisst bruk av teknologi kan bidra til å styrke samhandlingen.
IKT er et godt verktøy for å synliggjøre de formelle politiske prosessene i kommunen. De aller fleste kommuner legger ut politiske saker på Internett. Gjennom aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan kommunen gjøre det enklere for innbyggerne å skaffe seg informasjon om virksomhet og beslutninger i politiske fora. Møter i utvalg og kommunestyre kan overføres på Internett, enten direkte eller som opptak. Dette kan bidra til å gjøre politiske debatter og prosesser mer åpne for innbyggerne og andre interesserte.
Etablering av digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte bidrar til å utvide den politiske arenaen og muligheten for reell medvirkning. Fra kommunens side vil slik dialog bidra til bedre kunnskap om behov og problemstillinger som kommunens innbyggere er opptatt av, og til å forankre beslutningsprosessen. Aktuelle temaer for slik dialog vil særlig være plan- og utbyggingssaker, budsjettsaker og spørsmål som gjelder prioritering av kommunens tjenestetilbud, tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer.
Det er viktig å legge til rette for deltakelse og påvirkning gjennom ulike kanaler som kommunens nettside, e-post, blogger, wikier, chat og SMS. Ny webteknologi åpner for nye samhandlingsformer som kan styrke lokaldemokratiet, men også endre det. Det er viktig å finne og utnytte det demokratiske potensialet i bruk av denne teknologien. I store og kontroversielle lokalpolitiske saker kan digitale spørreundersøkelser benyttes. I mange saker kan slike undersøkelser gi bedre informasjon og øke innbyggernes engasjement. Det er også viktig at de som deltar, umiddelbart får svar på sine henvendelser, med opplysning om hvordan henvendelsen blir behandlet videre.
Elektroniske tjenester og informasjon fra kommunen skal være tilgjengelig og tilrettelagt for alle. En ny lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne er under forberedelse. Det er foreslått å innføre krav om universell utforming for all ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi fra 2011. Kravene vil bl.a. bygge på retningslinjer fra World Wide Web-konsortiet (WAI-kravene). KS har utarbeidet en kravspesifikasjon for kommunale og fylkeskommunale nettster som er i henhold til WAI- kravene og kvalitetskriteriene til Norge.no, som igjen bygger på WAIkravene. WAI-kravene legger særlig vekt på universell utforming, tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og teknologisk plattformuavhengighet.
Innbyggere som ikke ønsker eller ikke kan ta i bruk elektronisk kommunikasjon med kommunen, skal alltid ha en mulighet til å nå kommunen på annen måte, enten via telefon eller ved personlig kontakt.
Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder
Norge.no foretar hvert år en kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder. Vurderingen bygger på WAI-kravene og er basert på et sett av indikatorer innenfor tre områder:
Tilgjengelighet for alle
Brukertilpasning
Nyttig innhold av informasjon og tjenester
Nettstedene tildeles fra én til seks stjerner etter en samlet vurdering av indikatorene. I 2007 oppnådde 17 kommuner fem eller seks stjerner. Omtrent like mange kommuner oppnådde bare én stjerne. Flertallet av kommuner og fylkeskommuner oppnådde tre og fire stjerner.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert flere digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte.
2 I løpet av 2009 skal alle kommuner og fylkeskommuner ha lagt saksdokumenter til møter i folkevalgte organer på internett samtidig som dokumentene sendes organets medlemmer, med unntak av dokumenter som er unntatt offentlighet.
3 I løpet av 2010 skal kommunale og fylkeskommunale nettsteder være i samsvar med kvalitetskriteriene til Norge.no.
Tiltak
1 KS vil bidra til informasjons- og erfaringsutveksling knyttet til kvalitet og tilgjengelighet på kommunale og fylkeskommunale nettsteder.
2 KS vil revidere og videreutvikle veileder og kravspesifikasjon for kommunale/fylkeskommunale nettsteder.
3 KS vil ta initiativ til forskningsprosjekter og utvikle erfarings- og veiledningsmateriell om elektronisk dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte.
3. Tjenester på nett
Etablering av elektroniske tjenester for innbyggere og næringsliv har fått stadig større oppmerksomhet i offentlig sektor. Flere kommuner og fylkeskommuner har kommet langt når det gjelder interaktive tjenester mot publikum, men mange har likevel en lang vei å gå dersom en skal nå sentrale mål slik de har vært definert i bl.a. St.meld. nr. 17 (2006-2007) og eKommune 2009. Undersøkelser har vist at bare 5 prosent av kommunene hadde nådd trinn 4 i tjenestetrappa i 2007.
De viktigste årsakene til at kommunene utvikler interaktive tjenester for publikum og næringsliv, er ønsket om å effektivisere interne prosesser samt at innbyggerne i stadig større grad ønsker å kommunisere med det offentlige ved hjelp av elektroniske selvbetjeningsløsninger.
Kommuner som ønsker å tilby interaktive tjenester, vil i stor grad utvikle de samme løsningene, eventuelt med noen lokale forskjeller. Det er derfor naturlig at kommunene samarbeider rundt etablering av slike løsninger - både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom standardisering, utvikling av felles kravspesifikasjoner og deling av teknologi og kompetanse kan kommunesektoren utvikle tjenester av høy kvalitet.
I KS-prosjektet «Tjenester på nett», som ble gjennomført i 2006-2008 med støtte fra Norges forskningsråd, er det etablert beste praksis for innføring av elektroniske tjenester i kommunene. Kunnskap og erfaringer fra prosjektet skal danne grunnlag for veiledningsmateriell, kurs og bistand til andre kommuner.
Sentrale myndigheter har utviklet nettportalene Minside og Altinn med henholdsvis innbyggerne og næringslivet som målgruppe. En del kommuner har allerede inngått avtale med Direktoratet for forvaltningsutvikling og IKT om presentasjon av sine tjenester på Minside. Gjennom tilknytning til Minside får kommunene tilgang til Minid, slik at innbyggere som søker om kommunale tjenester, kan benytte denne sikkerhetsløsningen. Kommunene har også mulighet til å knytte seg til Altinn og denne portalens sikkerhetsløsning.
Innbyggerportalen Minside er et offentlig elektronisk servicekontor på Internett der innbyggerne kan få utført elektroniske tjenester med utgangspunkt i en personlig side med sikker pålogging. Minside er en persontilpasset tjeneste der relevant informasjon om og for hver enkelt innbygger er tilgjengelig på ett sted. Målsettingen er at alle relevante statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester skal være tilgjengelige gjennom Minside. Minside skal kunne nås både via Norge.no og fra kommunale og fylkeskommunale portaler.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom Minside.
2 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn.
3 I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa for de mest brukte tjenestene.
Tiltak
1 KS vil sørge for at kunnskap, erfaringer og løsninger fra «Tjenester på nett»-prosjektet blir videreutviklet, vedlikeholdt og formidlet til alle kommuner.
2 KS vil utarbeide dokumentasjon og veiledningsmateriell som beskriver beste praksis knyttet til anskaffelse og implementering av interaktive tjenester, og tilby kurs og bistand til enkeltkommuner etter behov.
De viktigste årsakene til at kommunene utvikler interaktive tjenester for publikum og næringsliv, er ønsket om å effektivisere interne prosesser samt at innbyggerne i stadig større grad ønsker å kommunisere med det offentlige ved hjelp av elektroniske selvbetjeningsløsninger.
Kommuner som ønsker å tilby interaktive tjenester, vil i stor grad utvikle de samme løsningene, eventuelt med noen lokale forskjeller. Det er derfor naturlig at kommunene samarbeider rundt etablering av slike løsninger - både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom standardisering, utvikling av felles kravspesifikasjoner og deling av teknologi og kompetanse kan kommunesektoren utvikle tjenester av høy kvalitet.
I KS-prosjektet «Tjenester på nett», som ble gjennomført i 2006-2008 med støtte fra Norges forskningsråd, er det etablert beste praksis for innføring av elektroniske tjenester i kommunene. Kunnskap og erfaringer fra prosjektet skal danne grunnlag for veiledningsmateriell, kurs og bistand til andre kommuner.
Sentrale myndigheter har utviklet nettportalene Minside og Altinn med henholdsvis innbyggerne og næringslivet som målgruppe. En del kommuner har allerede inngått avtale med Direktoratet for forvaltningsutvikling og IKT om presentasjon av sine tjenester på Minside. Gjennom tilknytning til Minside får kommunene tilgang til Minid, slik at innbyggere som søker om kommunale tjenester, kan benytte denne sikkerhetsløsningen. Kommunene har også mulighet til å knytte seg til Altinn og denne portalens sikkerhetsløsning.
Innbyggerportalen Minside er et offentlig elektronisk servicekontor på Internett der innbyggerne kan få utført elektroniske tjenester med utgangspunkt i en personlig side med sikker pålogging. Minside er en persontilpasset tjeneste der relevant informasjon om og for hver enkelt innbygger er tilgjengelig på ett sted. Målsettingen er at alle relevante statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester skal være tilgjengelige gjennom Minside. Minside skal kunne nås både via Norge.no og fra kommunale og fylkeskommunale portaler.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom Minside.
2 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn.
3 I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa for de mest brukte tjenestene.
Tiltak
1 KS vil sørge for at kunnskap, erfaringer og løsninger fra «Tjenester på nett»-prosjektet blir videreutviklet, vedlikeholdt og formidlet til alle kommuner.
2 KS vil utarbeide dokumentasjon og veiledningsmateriell som beskriver beste praksis knyttet til anskaffelse og implementering av interaktive tjenester, og tilby kurs og bistand til enkeltkommuner etter behov.
4. Elektronisk samhandling i tannhelsetjenesten
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFKs strategiplan i kommentarfeltet nedenfor innlegget.
Kommunene har ansvaret for at innbyggerne sikres grunnleggende helse- og sosialtjenester som er effektive og brukervennlige og har høy kvalitet. Helse- og omsorgstjenesten i kommunene er ressursmessig av nesten like stort omfang som spesialisthelsetjenesten. Fylkeskommunene har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten.
Befolkningsframskrivninger viser at det vil bli en betydelig vekst i den eldre del av befolkningen i årene framover. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i kommunene vil stå overfor betydelige utfordringer når det gjelder rekruttering av arbeidskraft, mer effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig behandlingskapasitet samt mulighetene til å gi et godt tjenestetilbud.
En helhetlig satsing på IKT vurderes av mange som det mest virkningsfulle tiltaket for styrket kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren. Legekontorer, sykehjem, tannklinikker og helseforetak er helt avhengige av IKT for å kunne fungere. Samtidig har Internett blitt en naturlig kanal for dialog med en voksende andel av befolkningen. Det elektroniske samarbeidet mellom ulike ledd i tjenesteyting og forebyggende arbeid er også økende.
Det formidles i dag rundt 40 millioner meldinger mellom fastleger, sykehus, kommuner, legevakt, apotek og andre aktører i helsetjenesten (henvisninger, epikriser, resepter osv.). Elektronisk registrering og overføring av meldingene kan bidra til at det spares betydelige ressurser. Ved å ta i bruk elektronisk kommunikasjon og meldingsutveksling mellom ansatte på legekontor, sykehus og i kommunene kan det frigjøres mye tid som kan benyttes til omsorg og pleie. Dersom hvert årsverk i helse- og omsorgstjenesten i kommunene kan effektiviseres med 20 minutter per dag med bruk av IKT-verktøy, utgjør dette over 5500 årsverk på landsbasis.
Likevel er potensialet til IKT-investeringer i sektoren hentet ut i begrenset grad. Papirbaserte og IKT-baserte løsninger eksisterer ofte side om side. Dette betyr dobbeltarbeid og tvetydighet i håndteringen av informasjon. Ulike teknologiløsninger og mangel på standarder hindrer samarbeid og informasjonsflyt, både innen og mellom virksomheter.
En viktig utfordring for kommunene og fylkeskommunene i tiden framover blir å knytte seg til en infrastruktur som muliggjør elektronisk samarbeid med andre aktører. Elektroniske løsninger basert på nasjonale standarder og anbefalinger må tas i bruk innenfor helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten på områder som journalføring, rapportering, arbeidsplanlegging, deling av informasjon om bruk av legemidler samt fagstøtte og tilgang til ulike kunnskapskilder.
I KS' strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgstjenesten er det lagt vekt på seks ulike satsingsområder:
Samordning av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten og etablering av likeverdig samarbeid mellom helseforetakene og kommunene om elektronisk samhandling.
Innføring og bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ) for all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten.
Etablering av sikker elektronisk kommunikasjon med andre aktører gjennom Norsk Helsenett.
Tilpasning til nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold når det gjelder dokumentasjon og kommunikasjon.
Bruk av nye teknologiske løsninger innenfor telemedisin, videokonferanser, mobilkommunikasjon mv.
Kompetanseheving av ledere og ansatte innen helse- og omsorgstjenesten i bruk av IKT-verktøy samt endring av arbeidsprosesser og rutiner.
Innenfor disse satsingsområdene er det formulert ulike mål og tiltak. De mest sentrale av disse er gjengitt nedenfor. I tillegg er det formulert mål og tiltak for tannhelsetjenesten.
Framtidsbilde
Informasjonsutveksling innen og mellom helse- og omsorgstjenestene vil i framtiden i hovedsak skje elektronisk. Alle helse- og omsorgsinstitusjoner vil være koblet til høyhastighetsnett. Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar og resepter er eksempler på informasjon som vil bli utvekslet elektronisk. Den elektroniske pasientjournalen vil stå sentralt i helsevesenets samhandling. Elektroniske medisinkort vil gi bedre oversikt over medikamentbruk for hver enkelt pasient. Pasientene vil i større grad være forvaltere av egen helseinformasjon og vil kunne hente og sende informasjon til helsepersonell fra ulike arenaer. Hjemmearenaen vil inkluderes i forebygging, behandling og oppfølging av pasienter og pårørende. Nettet vil bli benyttet til egenomsorg og delt beslutningstaking. De ansatte i hjemmesykepleien vil i stor grad benytte elektroniske hjelpemidler for registrering, innhenting og formidling av helseinformasjon. Telemedisinske tjenester vil bli videreutviklet i tråd med nye muligheter knyttet til bl.a. robotkirurgi, nanoteknologi, genteknologi og andre avanserte behandlingsformer.
Nasjonal rammeavtale for helse og omsorg
Helse- og omsorgsdepartementet og KS har inngått Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet. Rammeavtalen skal understøtte inngåelse av lokale avtaler og danne grunnlag for samhandling mellom likeverdige parter. Videre skal den bidra til systematisk oppfølging på samhandlingsområdet på nasjonalt nivå. De lokale avtalene skal bidra til bedre samarbeid om pasienter og brukere som trenger både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. KS samarbeider med de regionale helseforetakene om å utvikle modeller for elektronisk samhandling lokalt og regionalt.
Mål
1 I løpet av 2009 skal all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten skje i elektronisk journalsystem, basert på nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold.
2 I løpet av 2011 skal alle kommuner være tilknyttet Norsk Helsenett og ha tatt i bruk elektronisk samhandling med helseforetak og fastleger.
3 I løpet av 2011 skal alle fylkeskommuner ha knyttet tannhelsetjenesten til Norsk Helsenett og tatt i bruk elektronisk samhandling med NAV, helseforetak, fastleger og kommuner.
4 I løpet av 2011 skal ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ha opparbeidet tilstrekkelig kunnskap om bruk av digitale verktøy til å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger og legevakt.
Tiltak
1 KS vil bidra til å utvikle og implementere løsninger for elektronisk meldingsutveksling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og fastlegene og mellom kommunene og helseforetakene (ELIN-k-prosjektet).
2 KS vil bidra til å utvikle og implementere løsninger for elektronisk samhandling i tannhelsetjenesten (ELIN-t-prosjektet).
3 KS vil sammen med de regionale helseforetakene utvikle en modell for samarbeid om elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner.
4 KS vil i samarbeid med Helsedirektoratet bidra til utrulling av løsninger for elektronisk samhandling mellom kommuner, helseforetak og fastleger.
5 KS vil arbeide for at Norsk Helsenett organiseres på en måte som sikrer likeverdighet mellom kommunale og statlige brukere, og for at kommunene sikres innflytelse på utviklingen av tjenester i helsenettet.
6 KS vil bidra til kunnskaps- og erfaringsformidling om bruk av IKT-løsninger i helse- og omsorgstjenesten og elektronisk samhandling med andre aktører.
Kommunene har ansvaret for at innbyggerne sikres grunnleggende helse- og sosialtjenester som er effektive og brukervennlige og har høy kvalitet. Helse- og omsorgstjenesten i kommunene er ressursmessig av nesten like stort omfang som spesialisthelsetjenesten. Fylkeskommunene har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten.
Befolkningsframskrivninger viser at det vil bli en betydelig vekst i den eldre del av befolkningen i årene framover. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i kommunene vil stå overfor betydelige utfordringer når det gjelder rekruttering av arbeidskraft, mer effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig behandlingskapasitet samt mulighetene til å gi et godt tjenestetilbud.
En helhetlig satsing på IKT vurderes av mange som det mest virkningsfulle tiltaket for styrket kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren. Legekontorer, sykehjem, tannklinikker og helseforetak er helt avhengige av IKT for å kunne fungere. Samtidig har Internett blitt en naturlig kanal for dialog med en voksende andel av befolkningen. Det elektroniske samarbeidet mellom ulike ledd i tjenesteyting og forebyggende arbeid er også økende.
Det formidles i dag rundt 40 millioner meldinger mellom fastleger, sykehus, kommuner, legevakt, apotek og andre aktører i helsetjenesten (henvisninger, epikriser, resepter osv.). Elektronisk registrering og overføring av meldingene kan bidra til at det spares betydelige ressurser. Ved å ta i bruk elektronisk kommunikasjon og meldingsutveksling mellom ansatte på legekontor, sykehus og i kommunene kan det frigjøres mye tid som kan benyttes til omsorg og pleie. Dersom hvert årsverk i helse- og omsorgstjenesten i kommunene kan effektiviseres med 20 minutter per dag med bruk av IKT-verktøy, utgjør dette over 5500 årsverk på landsbasis.
Likevel er potensialet til IKT-investeringer i sektoren hentet ut i begrenset grad. Papirbaserte og IKT-baserte løsninger eksisterer ofte side om side. Dette betyr dobbeltarbeid og tvetydighet i håndteringen av informasjon. Ulike teknologiløsninger og mangel på standarder hindrer samarbeid og informasjonsflyt, både innen og mellom virksomheter.
En viktig utfordring for kommunene og fylkeskommunene i tiden framover blir å knytte seg til en infrastruktur som muliggjør elektronisk samarbeid med andre aktører. Elektroniske løsninger basert på nasjonale standarder og anbefalinger må tas i bruk innenfor helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten på områder som journalføring, rapportering, arbeidsplanlegging, deling av informasjon om bruk av legemidler samt fagstøtte og tilgang til ulike kunnskapskilder.
I KS' strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgstjenesten er det lagt vekt på seks ulike satsingsområder:
Samordning av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten og etablering av likeverdig samarbeid mellom helseforetakene og kommunene om elektronisk samhandling.
Innføring og bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ) for all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten.
Etablering av sikker elektronisk kommunikasjon med andre aktører gjennom Norsk Helsenett.
Tilpasning til nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold når det gjelder dokumentasjon og kommunikasjon.
Bruk av nye teknologiske løsninger innenfor telemedisin, videokonferanser, mobilkommunikasjon mv.
Kompetanseheving av ledere og ansatte innen helse- og omsorgstjenesten i bruk av IKT-verktøy samt endring av arbeidsprosesser og rutiner.
Innenfor disse satsingsområdene er det formulert ulike mål og tiltak. De mest sentrale av disse er gjengitt nedenfor. I tillegg er det formulert mål og tiltak for tannhelsetjenesten.
Framtidsbilde
Informasjonsutveksling innen og mellom helse- og omsorgstjenestene vil i framtiden i hovedsak skje elektronisk. Alle helse- og omsorgsinstitusjoner vil være koblet til høyhastighetsnett. Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar og resepter er eksempler på informasjon som vil bli utvekslet elektronisk. Den elektroniske pasientjournalen vil stå sentralt i helsevesenets samhandling. Elektroniske medisinkort vil gi bedre oversikt over medikamentbruk for hver enkelt pasient. Pasientene vil i større grad være forvaltere av egen helseinformasjon og vil kunne hente og sende informasjon til helsepersonell fra ulike arenaer. Hjemmearenaen vil inkluderes i forebygging, behandling og oppfølging av pasienter og pårørende. Nettet vil bli benyttet til egenomsorg og delt beslutningstaking. De ansatte i hjemmesykepleien vil i stor grad benytte elektroniske hjelpemidler for registrering, innhenting og formidling av helseinformasjon. Telemedisinske tjenester vil bli videreutviklet i tråd med nye muligheter knyttet til bl.a. robotkirurgi, nanoteknologi, genteknologi og andre avanserte behandlingsformer.
Nasjonal rammeavtale for helse og omsorg
Helse- og omsorgsdepartementet og KS har inngått Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet. Rammeavtalen skal understøtte inngåelse av lokale avtaler og danne grunnlag for samhandling mellom likeverdige parter. Videre skal den bidra til systematisk oppfølging på samhandlingsområdet på nasjonalt nivå. De lokale avtalene skal bidra til bedre samarbeid om pasienter og brukere som trenger både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. KS samarbeider med de regionale helseforetakene om å utvikle modeller for elektronisk samhandling lokalt og regionalt.
Mål
1 I løpet av 2009 skal all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten skje i elektronisk journalsystem, basert på nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold.
2 I løpet av 2011 skal alle kommuner være tilknyttet Norsk Helsenett og ha tatt i bruk elektronisk samhandling med helseforetak og fastleger.
3 I løpet av 2011 skal alle fylkeskommuner ha knyttet tannhelsetjenesten til Norsk Helsenett og tatt i bruk elektronisk samhandling med NAV, helseforetak, fastleger og kommuner.
4 I løpet av 2011 skal ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ha opparbeidet tilstrekkelig kunnskap om bruk av digitale verktøy til å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger og legevakt.
Tiltak
1 KS vil bidra til å utvikle og implementere løsninger for elektronisk meldingsutveksling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og fastlegene og mellom kommunene og helseforetakene (ELIN-k-prosjektet).
2 KS vil bidra til å utvikle og implementere løsninger for elektronisk samhandling i tannhelsetjenesten (ELIN-t-prosjektet).
3 KS vil sammen med de regionale helseforetakene utvikle en modell for samarbeid om elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner.
4 KS vil i samarbeid med Helsedirektoratet bidra til utrulling av løsninger for elektronisk samhandling mellom kommuner, helseforetak og fastleger.
5 KS vil arbeide for at Norsk Helsenett organiseres på en måte som sikrer likeverdighet mellom kommunale og statlige brukere, og for at kommunene sikres innflytelse på utviklingen av tjenester i helsenettet.
6 KS vil bidra til kunnskaps- og erfaringsformidling om bruk av IKT-løsninger i helse- og omsorgstjenesten og elektronisk samhandling med andre aktører.
5. IKT i videregående opplæring
Denne teksten er fra eKommune 2012, kapitlet IKT i grunnopplæringa. Se også IKT og grunnopplæringen 2008 - 2012 - lokal digital agenda i skolen. I tillegg BFKs egen Strategiplan for pedagogisk bruk av IKT 2008 - 2011 med Tiltaksplan 2009 - 2010.
Her er foreløpig utkast til dette kapitlet i den overordba IKT-planen. Skriv dine innspill i kommentarfeltet nedenfor.
Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en basisferdighet på lik linje med lesing, regning, skriving og sosiale ferdigheter. IKT er inkludert i læreplanenes kompetansemål i alle fag. For barnehagene er retningslinjer for IKT-bruk nedfelt i rammeplanen.
Det har vært en positiv utvikling innen bruk og tilgang til digitale læremidler i grunnopplæringen de siste årene. Mange skoler er godt i gang med å integrere IKT i undervisningen og har positive erfaringer med økt læringsutbytte og høyere grad av modenhet i emner som f.eks. nettvett. Flere undersøkelser viser positive virkninger på læringsutbytte ved bruk av IKT.
Det er store forskjeller i IKT-bruk, både mellom enkeltskoler i en kommune og mellom kommuner. Mange elever på 7. til 9. trinn bruker ikke IKT i fagene regelmessig. I videregående skole har en samlet sett kommet lenger, men også her er det store forskjeller. Gjennomgående har IKT-bruken i grunnopplæringen til nå vært for tilfeldig og for avhengig av enkeltlærere. Selv om tilgangen har økt, er bruken i hovedsak konsentrert om enklere oppgaver som tekstbehandling og informasjonssøk. Dette tyder på at mange skoler hittil ikke har klart å utnytte mulighetene i teknologien til å gi elevene større læringsutbytte eller til å endre lærernes undervisningspraksis.
Mer bruk av IKT i skolen betyr større spredning i bruksmønsteret og flere datamaskiner med ulike oppsett og brukertilpasninger. Det er viktig at skoleeier har sikret effektive rutiner for god og stabil drift, at systemene er fleksible, og at de støtter skolens behov. Jevnlig utskifting og fornyelse av digitale verktøy og læringsressurser bør integreres som en fast utgiftspost.
Tilgjengelighet for alle er et viktig prinsipp i grunnopplæringen. IKT-løsninger i skolesektoren må baseres på dette prinsippet og bør forholde seg til åpne IKT-standarder. Dette sikrer både sømløs integrasjon mellom IKT-systemer og at alle brukere får tilgang uavhengig av teknologisk plattform. Ved nyanskaffelser bør dette settes som krav.
Feide er en felles innloggingstjeneste for alle elever og lærere i Norge. Feide er basert på åpne standarder og sikrer at alle elever, studenter og lærere får én sikker elektronisk identitet som kan brukes for å gi tilgang til flere digitale læringsressurser. For skoleeier betyr dette en ryddigere og enklere identitetsforvaltning som på sikt vil redusere behovet for lokale ressurser.
For å nå læringsmålene i grunnopplæringen og målene om den digitalt kompetente skolen må skoleeier planlegge og gjennomføre nødvendig og systematisk kompetanseutvikling for skoleledelse og undervisningspersonale. IKT-bruken i grunnopplæringen må planlegges og styres for å nå læringsmålene. Videre må evalueringsformene i grunnopplæringen endres og tilpasses den nye skolehverdagen. Dette krever system og rutiner for oppfølging og systematisk evaluering. Skoleledelsen må selv bidra og legge til rette for en kultur med bruk av IKT i læringen ved hver skole og for å dele gode erfaringer, metoder og rutiner med andre skoler. IKT bør også inngå som en fast del av skoleutviklingsprogrammet i hver kommune. Det er utarbeidet en egen delstrategi for IKT i grunnopplæringen. Denne følger opp eKommune 2012 med flere mål og tiltak.
Digital kompetanse
ITU-monitor gjennomføres hvert annet år av Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ved Universitetet i Oslo. Undersøkelsen kartlegger den digitale tilstanden i norsk skole. Foruten å gi sammenliknbare tall om bruk, peker undersøkelsen på viktige utviklingstrekk i grunnopplæringen og analyserer det metodiske og organisatoriske utviklingsarbeidet innenfor digital kompetanse. Skoleeiere og skoleledere vil ha god nytte av å lese innholdet, både for å relatere det til egne erfaringer og praksis fra egen kommune og som styringsdokument for videreutvikling av digital kompetanse.
Mål
1 I løpet av 2010 skal IKT være en integrert del av skoleutviklingsprogrammene i hver kommune og fylkeskommune.
2 I løpet av 2010 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonalet.
3 I løpet av 2011 skal digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen være tilgjengelig for alle uavhengig av teknologisk plattform.
4 I løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen.
Tiltak
1 KS vil opprette et eget fagråd for IKT i grunnopplæringen.
2 KS vil medvirke til gjennomføring av Feide-programmet
3 KS vil sammen med relevante samarbeidspartnere bidra til å utvikle veileder, tilgjengeliggjøre beste praksis og formidle resultater fra forskning på digital kompetanse.
4 KS vil påvirke leverandørene av læringsressurser for å gjøre ressursene tilgjengelige for alle og uavhengig av teknologisk plattform.
Her er foreløpig utkast til dette kapitlet i den overordba IKT-planen. Skriv dine innspill i kommentarfeltet nedenfor.
Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en basisferdighet på lik linje med lesing, regning, skriving og sosiale ferdigheter. IKT er inkludert i læreplanenes kompetansemål i alle fag. For barnehagene er retningslinjer for IKT-bruk nedfelt i rammeplanen.
Det har vært en positiv utvikling innen bruk og tilgang til digitale læremidler i grunnopplæringen de siste årene. Mange skoler er godt i gang med å integrere IKT i undervisningen og har positive erfaringer med økt læringsutbytte og høyere grad av modenhet i emner som f.eks. nettvett. Flere undersøkelser viser positive virkninger på læringsutbytte ved bruk av IKT.
Det er store forskjeller i IKT-bruk, både mellom enkeltskoler i en kommune og mellom kommuner. Mange elever på 7. til 9. trinn bruker ikke IKT i fagene regelmessig. I videregående skole har en samlet sett kommet lenger, men også her er det store forskjeller. Gjennomgående har IKT-bruken i grunnopplæringen til nå vært for tilfeldig og for avhengig av enkeltlærere. Selv om tilgangen har økt, er bruken i hovedsak konsentrert om enklere oppgaver som tekstbehandling og informasjonssøk. Dette tyder på at mange skoler hittil ikke har klart å utnytte mulighetene i teknologien til å gi elevene større læringsutbytte eller til å endre lærernes undervisningspraksis.
Mer bruk av IKT i skolen betyr større spredning i bruksmønsteret og flere datamaskiner med ulike oppsett og brukertilpasninger. Det er viktig at skoleeier har sikret effektive rutiner for god og stabil drift, at systemene er fleksible, og at de støtter skolens behov. Jevnlig utskifting og fornyelse av digitale verktøy og læringsressurser bør integreres som en fast utgiftspost.
Tilgjengelighet for alle er et viktig prinsipp i grunnopplæringen. IKT-løsninger i skolesektoren må baseres på dette prinsippet og bør forholde seg til åpne IKT-standarder. Dette sikrer både sømløs integrasjon mellom IKT-systemer og at alle brukere får tilgang uavhengig av teknologisk plattform. Ved nyanskaffelser bør dette settes som krav.
Feide er en felles innloggingstjeneste for alle elever og lærere i Norge. Feide er basert på åpne standarder og sikrer at alle elever, studenter og lærere får én sikker elektronisk identitet som kan brukes for å gi tilgang til flere digitale læringsressurser. For skoleeier betyr dette en ryddigere og enklere identitetsforvaltning som på sikt vil redusere behovet for lokale ressurser.
For å nå læringsmålene i grunnopplæringen og målene om den digitalt kompetente skolen må skoleeier planlegge og gjennomføre nødvendig og systematisk kompetanseutvikling for skoleledelse og undervisningspersonale. IKT-bruken i grunnopplæringen må planlegges og styres for å nå læringsmålene. Videre må evalueringsformene i grunnopplæringen endres og tilpasses den nye skolehverdagen. Dette krever system og rutiner for oppfølging og systematisk evaluering. Skoleledelsen må selv bidra og legge til rette for en kultur med bruk av IKT i læringen ved hver skole og for å dele gode erfaringer, metoder og rutiner med andre skoler. IKT bør også inngå som en fast del av skoleutviklingsprogrammet i hver kommune. Det er utarbeidet en egen delstrategi for IKT i grunnopplæringen. Denne følger opp eKommune 2012 med flere mål og tiltak.
Digital kompetanse
ITU-monitor gjennomføres hvert annet år av Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ved Universitetet i Oslo. Undersøkelsen kartlegger den digitale tilstanden i norsk skole. Foruten å gi sammenliknbare tall om bruk, peker undersøkelsen på viktige utviklingstrekk i grunnopplæringen og analyserer det metodiske og organisatoriske utviklingsarbeidet innenfor digital kompetanse. Skoleeiere og skoleledere vil ha god nytte av å lese innholdet, både for å relatere det til egne erfaringer og praksis fra egen kommune og som styringsdokument for videreutvikling av digital kompetanse.
Mål
1 I løpet av 2010 skal IKT være en integrert del av skoleutviklingsprogrammene i hver kommune og fylkeskommune.
2 I løpet av 2010 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonalet.
3 I løpet av 2011 skal digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen være tilgjengelig for alle uavhengig av teknologisk plattform.
4 I løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen.
Tiltak
1 KS vil opprette et eget fagråd for IKT i grunnopplæringen.
2 KS vil medvirke til gjennomføring av Feide-programmet
3 KS vil sammen med relevante samarbeidspartnere bidra til å utvikle veileder, tilgjengeliggjøre beste praksis og formidle resultater fra forskning på digital kompetanse.
4 KS vil påvirke leverandørene av læringsressurser for å gjøre ressursene tilgjengelige for alle og uavhengig av teknologisk plattform.
Abonner på:
Innlegg (Atom)