4. Elektronisk samhandling i tannhelsetjenesten

Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFKs strategiplan i kommentarfeltet nedenfor innlegget.





Kommunene har ansvaret for at innbyggerne sikres grunnleggende helse- og sosialtjenester som er effektive og brukervennlige og har høy kvalitet. Helse- og omsorgstjenesten i kommunene er ressursmessig av nesten like stort omfang som spesialisthelsetjenesten. Fylkeskommunene har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten.
Befolkningsframskrivninger viser at det vil bli en betydelig vekst i den eldre del av befolkningen i årene framover. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i kommunene vil stå overfor betydelige utfordringer når det gjelder rekruttering av arbeidskraft, mer ­effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig behandlingskapasitet samt mulighetene til å gi et godt tjenestetilbud.
En helhetlig satsing på IKT vurderes av mange som det mest virkningsfulle tiltaket for styrket kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren. Legekontorer, sykehjem, tannklinikker og helseforetak er helt avhengige av IKT for å kunne fungere. Samtidig har Internett blitt en naturlig kanal for dialog med en voksende andel av befolkningen. Det elektroniske samarbeidet mellom ulike ledd i tjenesteyting og forebyggende arbeid er også økende.
Det formidles i dag rundt 40 millioner meldinger mellom fastleger, sykehus, kommuner, legevakt, apotek og andre aktører i helsetjenesten (henvisninger, epikriser, resepter osv.). Elektronisk registrering og overføring av meldingene kan bidra til at det spares betydelige ressurser. Ved å ta i bruk elektronisk kommunikasjon og meldingsutveksling mellom ansatte på legekontor, sykehus og i kommunene kan det frigjøres mye tid som kan benyttes til omsorg og pleie. Dersom hvert årsverk i helse- og omsorgstjenesten i kommunene kan effektiviseres med 20 minutter per dag med bruk av IKT-verktøy, utgjør dette over 5500 årsverk på landsbasis.
Likevel er potensialet til IKT-investeringer i ­sektoren hentet ut i begrenset grad. Papirbaserte og IKT-­baserte løsninger eksisterer ofte side om side. Dette betyr dobbeltarbeid og tvetydighet i hånd­teringen av informasjon. Ulike teknologiløsninger og mangel på standarder hindrer samarbeid og informasjonsflyt, både innen og mellom virksomheter.
En viktig utfordring for kommunene og fylkeskommunene i tiden framover blir å knytte seg til en infrastruktur som muliggjør elektronisk samarbeid med andre aktører. Elektroniske løsninger basert på nasjonale standarder og anbefalinger må tas i bruk innenfor helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten på områder som journalføring, rapportering, arbeidsplanlegging, deling av informasjon om bruk av legemidler samt fagstøtte og tilgang til ulike kunnskapskilder.
I KS' strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgstjenesten er det lagt vekt på seks ulike satsingsområder:
Samordning av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten og etablering av likeverdig samarbeid mellom helseforetakene og kommunene om elektronisk samhandling.
Innføring og bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ) for all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten.
Etablering av sikker elektronisk kommunikasjon med andre aktører gjennom Norsk Helsenett.
Tilpasning til nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold når det gjelder dokumentasjon og kommunikasjon.
Bruk av nye teknologiske løsninger innenfor telemedisin, videokonferanser, mobilkommunikasjon mv.
Kompetanseheving av ledere og ansatte innen helse- og omsorgstjenesten i bruk av IKT-verktøy samt endring av arbeidsprosesser og rutiner.
Innenfor disse satsingsområdene er det formulert ulike mål og tiltak. De mest sentrale av disse er gjengitt nedenfor. I tillegg er det formulert mål og tiltak for tannhelsetjenesten.

Framtidsbilde
Informasjonsutveksling innen og mellom helse- og omsorgstjenestene vil i framtiden i hovedsak skje elektronisk. Alle helse- og omsorgsinstitusjoner vil være koblet til høyhastighetsnett. Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratorie­svar og resepter er eksempler på informasjon som vil bli utvekslet elektronisk. Den elektroniske pasientjournalen vil stå sentralt i helsevesenets samhandling. Elektroniske medisinkort vil gi bedre oversikt over medikamentbruk for hver enkelt pasient. Pasientene vil i større grad være forvaltere av egen helseinformasjon og vil kunne hente og sende informasjon til helsepersonell fra ulike arenaer. Hjemmearenaen vil inkluderes i forebygging, behandling og oppfølging av pasienter og pårørende. Nettet vil bli benyttet til egenomsorg og delt beslutningstaking. De ansatte i hjemmesykepleien vil i stor grad benytte elektroniske hjelpemidler for registrering, innhenting og formidling av helseinformasjon. Telemedisinske tjenester vil bli videreutviklet i tråd med nye muligheter knyttet til bl.a. robotkirurgi, nanoteknologi, genteknologi og andre avanserte behandlingsformer.
Nasjonal rammeavtale for helse og omsorg
Helse- og omsorgsdepartementet og KS har inngått Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet. Rammeavtalen skal understøtte inngåelse av lokale avtaler og danne grunnlag for samhandling mellom likeverdige parter. Videre skal den bidra til systematisk oppfølging på samhandlingsområdet på nasjonalt nivå. De lokale avtalene skal bidra til bedre samarbeid om pasienter og brukere som trenger både kommunale helse- og omsorgstjenester og ­spesialisthelsetjenester. KS samarbeider med de regionale helseforetakene om å utvikle modeller for elektronisk samhandling lokalt og regionalt.

Mål
1 I løpet av 2009 skal all dokumentasjon i helse- og ­omsorgstjenesten skje i elektronisk journalsystem, basert på nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold.
2 I løpet av 2011 skal alle kommuner være tilknyttet Norsk ­Helsenett og ha tatt i bruk elektronisk samhandling med helseforetak og fastleger.
3 I løpet av 2011 skal alle fylkeskommuner ha knyttet tannhelsetjenesten til Norsk Helsenett og tatt i bruk elektronisk ­samhandling med NAV, helseforetak, fastleger og kommuner.
4 I løpet av 2011 skal ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ha opparbeidet tilstrekkelig kunnskap om bruk av digitale verktøy til å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger og legevakt.
Tiltak
1 KS vil bidra til å utvikle og implementere løsninger for elektronisk meldingsutveksling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og fastlegene og mellom kommunene og helse­foretakene (ELIN-k-prosjektet).
2 KS vil bidra til å utvikle og implementere løsninger for elektronisk samhandling i tannhelsetjenesten (ELIN-t-prosjektet).
3 KS vil sammen med de regionale helseforetakene utvikle en modell for samarbeid om elektronisk samhandling mellom ­helseforetak og kommuner.
4 KS vil i samarbeid med Helsedirektoratet bidra til utrulling av løsninger for elektronisk samhandling mellom kommuner, ­helseforetak og fastleger.
5 KS vil arbeide for at Norsk Helsenett organiseres på en måte som sikrer likeverdighet mellom kommunale og statlige ­brukere, og for at kommunene sikres innflytelse på utviklingen av tjenester i helsenettet.
6 KS vil bidra til kunnskaps- og erfaringsformidling om bruk av IKT-løsninger i helse- og omsorgstjenesten og elektronisk ­samhandling med andre aktører.