5. IKT i videregående opplæring

Denne teksten er fra eKommune 2012, kapitlet IKT i grunnopplæringa. Se også IKT og grunnopplæringen 2008 - 2012 - lokal digital agenda i skolen. I tillegg BFKs egen Strategiplan for pedagogisk bruk av IKT 2008 - 2011 med Tiltaksplan 2009 - 2010.



Her er foreløpig utkast til dette kapitlet i den overordba IKT-planen. Skriv dine innspill i kommentarfeltet nedenfor.



Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en basisferdighet på lik linje med lesing, regning, skriving og sosiale ferdigheter. IKT er inkludert i ­læreplanenes kompetansemål i alle fag. For barnehagene er retningslinjer for ­IKT-bruk nedfelt i rammeplanen.
Det har vært en positiv utvikling innen bruk og tilgang til digitale læremidler i grunnopplæringen de siste årene. Mange skoler er godt i gang med å integrere IKT i undervisningen og har positive erfaringer med økt læringsutbytte og høyere grad av modenhet i emner som f.eks. nettvett. Flere undersøkelser viser positive virkninger på læringsutbytte ved bruk av IKT.
Det er store forskjeller i IKT-bruk, både mellom enkeltskoler i en kommune og mellom kommuner. Mange elever på 7. til 9. trinn bruker ikke IKT i fagene regelmessig. I videregående skole har en samlet sett kommet lenger, men også her er det store forskjeller. Gjennomgående har IKT-bruken i grunnopplæringen til nå vært for tilfeldig og for avhengig av enkeltlærere. Selv om tilgangen har økt, er bruken i hovedsak konsentrert om enklere oppgaver som tekstbehandling og informasjonssøk. Dette tyder på at mange skoler hittil ikke har klart å utnytte mulighetene i teknologien til å gi ­elevene større læringsutbytte eller til å endre lærernes undervisningspraksis.
Mer bruk av IKT i skolen betyr større spredning i bruksmønsteret og flere datamaskiner med ulike oppsett og brukertilpasninger. Det er viktig at skoleeier har sikret effektive rutiner for god og stabil drift, at systemene er fleksible, og at de støtter skolens behov. Jevnlig utskifting og fornyelse av digitale verktøy og læringsressurser bør integreres som en fast utgiftspost.
Tilgjengelighet for alle er et viktig prinsipp i grunnopplæringen. IKT-løsninger i skolesektoren må baseres på dette prinsippet og bør forholde seg til åpne IKT-standarder. Dette sikrer både sømløs integrasjon mellom IKT-systemer og at alle brukere får tilgang uavhengig av teknologisk plattform. Ved nyanskaffelser bør dette settes som krav.
Feide er en felles innloggingstjeneste for alle elever og lærere i Norge. Feide er basert på åpne standarder og sikrer at alle elever, studenter og lærere får én sikker elektronisk identitet som kan brukes for å gi tilgang til flere digitale læringsressurser. For skoleeier betyr dette en ryddigere og enklere identitetsforvaltning som på sikt vil redusere behovet for lokale ressurser.
For å nå læringsmålene i grunnopplæringen og målene om den digitalt kompetente skolen må skoleeier planlegge og gjennomføre nødvendig og systematisk kompetanseutvikling for skoleledelse og undervisningspersonale. IKT-bruken i grunnopplæringen må planlegges og styres for å nå læringsmålene. Videre må evalueringsformene i grunnopplæringen endres og tilpasses den nye skolehverdagen. Dette krever system og rutiner for oppfølging og systematisk evaluering. ­Skoleledelsen må selv bidra og legge til rette for en kultur med bruk av IKT i ­læringen ved hver skole og for å dele gode erfaringer, metoder og rutiner med andre skoler. IKT bør også inngå som en fast del av skoleutviklingsprogrammet i hver kommune. Det er utarbeidet en egen delstrategi for IKT i grunnopplæringen. Denne følger opp eKommune 2012 med flere mål og tiltak.
Digital kompetanse
ITU-monitor gjennomføres hvert annet år av Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ved Universitetet i Oslo. Undersøkelsen kartlegger den digitale tilstanden i norsk skole. Foruten å gi sammenliknbare tall om bruk, peker undersøkelsen på viktige utviklingstrekk i grunnopplæringen og analyserer det metodiske og organisatoriske utviklingsarbeidet innenfor digital kompetanse. Skoleeiere og skole­ledere vil ha god nytte av å lese innholdet, både for å relatere det til egne erfaringer og praksis fra egen kommune og som styringsdokument for videreutvikling av digital kompetanse.
Mål
1 I løpet av 2010 skal IKT være en integrert del av skoleutviklingsprogrammene i hver kommune og fylkeskommune.
2 I løpet av 2010 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonalet.
3 I løpet av 2011 skal digitale læringsressurser brukt i grunn­opplæringen være tilgjengelig for alle uavhengig av teknologisk plattform.
4 I løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen.
Tiltak
1 KS vil opprette et eget fagråd for IKT i grunnopplæringen.
2 KS vil medvirke til gjennomføring av Feide-programmet
3 KS vil sammen med relevante samarbeidspartnere bidra til å utvikle veileder, tilgjengeliggjøre beste praksis og formidle resultater fra forskning på digital kompetanse.
4 KS vil påvirke leverandørene av læringsressurser for å gjøre ressursene tilgjengelige for alle og uavhengig av teknologisk plattform.