IKT-feltet er i kraftig vekst i skole, arbeidsliv og offentlig forvaltning. Kommunenes sentralforbund (KS) beskriver i eKommune 2012 langsiktige målsettinger for kommuner og fylkeskommuner på dette området. Disse danner utgangspunkt for arbeidet med Buskerud fylkeskommunes strategiplan. Videregåene opplæring står i en særstilling og har fått sin egen KS-plan, IKT i grunnopplæringa.
Arbeidet med Buskerud fylkeskommunes plan følger stort sett samme kapittelinndeling som KS-planen. Dersom du har synspunkter på strategi eller tiltak innenfor ett eller flere av områdene, skriv i kommentarfeltet som du finner etter hvert innlegg. Utkastet til kapittel 5, IKT i videregående opplæring er alt klart, og vedleggene finner du her: Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 - 2011 og Tiltaksplan 2009-2010.
Arbeidsgruppa skal ha sitt forslag ferdig medio oktober 2009; deretter går forslaget til politisk behandling.
Innholdsfortegnelse:
1. Innledning (Mål, innhold, struktur i IKT-strategi, visjon)
2. Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet
3. Tjenester på nett
4. Elektronisk samhandling i tannhelsetenesten
5. IKT i videregående opplæring
6. Geografisk informasjon
7. Elektronisk handel
8. Arkivering og saksbehandling
9. Informasjonssikkerhet
10.IKT-arkitektur
11. Åpne standarder
12. Integrasjon av IKT-systemer
13. Fri programvare
14. Grønn IT
15. Kommunikasjosnløsninger (IKT-infrastruktur)
16. Strategisk IKT-ledelse
17. Kompetanseutvikling
18. IKT i regionalpolitisk sammenheng
19. Systemeierskap
20. Organisering av IT-funksjoner
21. Lokale forhold og satsningsområder
22. Appendix
søndag 30. august 2009
1. Innledning
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFKs innledning i kommentarfeltet nedenfor innlegget.
Om strategi- og handlingsplanen
Innbyggernes og næringslivets behov står i sentrum for utviklingen av den digitale kommune/fylkeskommune. Mer enn 8 av 10 nordmenn har tilgang til Internett. Bredbåndsdekningen nærmer seg 100 prosent. Praktisk talt alle har tilgang til mobiltelefon. Vi kommuniserer via e-post og chattekanaler, leser nyheter på nettet, bestiller flyreiser, håndterer banktjenester elektronisk - og søker i stadig større grad informasjon og tjenester fra det offentlige på Internett. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien framstår samtidig som et av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor. Effektiv bruk av IKT kan i betydelig grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til å frigjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet.
Den teknologiske utviklingen går raskt. Nye teknologiske løsninger utvikles kontinuerlig, kapasiteten øker, og det skjer en sammensmelting av tele- og datatjenester. Nye kommunikasjonsformer tas i bruk gjennom tjenester som Facebook og MySpace, særlig av de yngre. Informasjonsmengden som er tilgjengelig elektronisk, øker stadig, og søkemulighetene på Internett bedres. Samtidig stilles personvernet og kravene til sikker informasjonsbehandling overfor stadig større utfordringer.
KS utviklet i 2005 strategidokumentet eKommune 2009 - det digitale spranget. Dokumentet gir råd om viktige satsingsområder når det gjelder bruk av IKT for å effektivisere virksomheten og utvikle kvalitativt gode tjenester. Mange kommuner har brukt eKommune 2009 til å fastsette sine egne mål. eKommune 2009 inneholder også tiltak som KS har tatt sikte på å gjennomføre for å støtte opp om IKT-utviklingen i kommunesektoren. Mange av disse tiltakene er gjennomført eller igangsatt. De årlige KOSTRA-undersøkelsene om bruk av IKT i kommunesektoren har vist jevn framgang på de fleste områder.
Offentlig IKT-politikk og IKT-planer må ses i sammenheng. Samarbeid mellom staten og kommunesektoren er viktig for å få etablert helhetlige elektroniske tjenester. St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle er et viktig grunnlag for samhandling. KS samarbeider med ulike departementer og statlige virksomheter, bl.a. Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) vil bli en viktig samarbeidsaktør. Samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet er forsterket, bl.a. i sammenheng med ny Samspill-plan. Andre viktige samarbeidsaktører er Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statens kartverk, Brønnøysundregistrene og Datatilsynet.
Offentlige IKT-strategier og handlingsplaner må løpende tilpasses både den teknologiske utviklingen og andre endringsprosesser i samfunnet. eKommune 2012 - lokal digital agenda skal være en støtte for kommunene og fylkeskommunene i utviklingen av egne målsettinger og strategier for bruk av IKT i tiden framover. Flere mål og tiltak i eKommune 2009 er videreført i den nye planen. Dokumentet er knyttet til KS' langtidsstrategier for perioden fram til 2012. På de mest ressurskrevende områdene for kommunesektoren - grunnopplæring og helse og omsorg - er det utviklet egne delplaner.
Visjon for eKommunen
Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning.
Ved å oppfylle målsettingene i eKommune 2012 vil kommunen/fylkeskommunen bidra til å realisere denne visjonen.
KS' rolle
KS ønsker å være kommunesektorens viktigste utviklingspartner og har som ambisjon, i samarbeid med medlemmene, å bidra til IKT-utvikling på flere områder:
Ivareta kommunesektorens interesser overfor sentrale myndigheter, leverandører og andre interesseorganisasjoner.
Bidra til utvikling av hensiktsmessige standarder og kravspesifikasjoner for informasjonsutveksling, integrasjonsløsninger og felles verktøy, gjerne i samarbeid med sentrale myndigheter.
Inspirere og bidra til kompetanseutvikling i kommunesektoren gjennom forslag og anbefalinger, rådgivning, benchmarking, utvikling av veiledningsmateriell, etablering av nettverk for erfaringsutveksling osv.
KS deltar i en rekke råd, utvalg og arbeidsgrupper under ulike departementer og statsetater som arbeider med IKT-spørsmål. KS har etablert et standardiseringsråd som skal arbeide med utvikling av standarder, kravspesifikasjoner og felles løsninger for kommunesektoren. På helse- og omsorgsområdet er det etablert et eget fagråd.
KS IKT-forum skal bidra til kompetanseutvikling samt informasjons- og erfaringsformidling om effektiv bruk av IKT i kommunene. Forumet skal i tillegg bidra til å ivareta kommunesektorens interesser på IKT-området overfor sentrale myndigheter og IKT-næringen. Ambisjonen er at flest mulig kommuner og fylkeskommuner skal være medlemmer i KS IKT-forum for å sikre at erfarings- og kunnskapsdeling kommer hele sektoren til gode. Forumet har etablert en kunnskapsportal (www.ksikt-forum.no) som fremmer kommunikasjon og deling av informasjon og kunnskap mellom kommuner.
Om strategi- og handlingsplanen
Innbyggernes og næringslivets behov står i sentrum for utviklingen av den digitale kommune/fylkeskommune. Mer enn 8 av 10 nordmenn har tilgang til Internett. Bredbåndsdekningen nærmer seg 100 prosent. Praktisk talt alle har tilgang til mobiltelefon. Vi kommuniserer via e-post og chattekanaler, leser nyheter på nettet, bestiller flyreiser, håndterer banktjenester elektronisk - og søker i stadig større grad informasjon og tjenester fra det offentlige på Internett. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien framstår samtidig som et av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor. Effektiv bruk av IKT kan i betydelig grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til å frigjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet.
Den teknologiske utviklingen går raskt. Nye teknologiske løsninger utvikles kontinuerlig, kapasiteten øker, og det skjer en sammensmelting av tele- og datatjenester. Nye kommunikasjonsformer tas i bruk gjennom tjenester som Facebook og MySpace, særlig av de yngre. Informasjonsmengden som er tilgjengelig elektronisk, øker stadig, og søkemulighetene på Internett bedres. Samtidig stilles personvernet og kravene til sikker informasjonsbehandling overfor stadig større utfordringer.
KS utviklet i 2005 strategidokumentet eKommune 2009 - det digitale spranget. Dokumentet gir råd om viktige satsingsområder når det gjelder bruk av IKT for å effektivisere virksomheten og utvikle kvalitativt gode tjenester. Mange kommuner har brukt eKommune 2009 til å fastsette sine egne mål. eKommune 2009 inneholder også tiltak som KS har tatt sikte på å gjennomføre for å støtte opp om IKT-utviklingen i kommunesektoren. Mange av disse tiltakene er gjennomført eller igangsatt. De årlige KOSTRA-undersøkelsene om bruk av IKT i kommunesektoren har vist jevn framgang på de fleste områder.
Offentlig IKT-politikk og IKT-planer må ses i sammenheng. Samarbeid mellom staten og kommunesektoren er viktig for å få etablert helhetlige elektroniske tjenester. St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle er et viktig grunnlag for samhandling. KS samarbeider med ulike departementer og statlige virksomheter, bl.a. Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) vil bli en viktig samarbeidsaktør. Samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet er forsterket, bl.a. i sammenheng med ny Samspill-plan. Andre viktige samarbeidsaktører er Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statens kartverk, Brønnøysundregistrene og Datatilsynet.
Offentlige IKT-strategier og handlingsplaner må løpende tilpasses både den teknologiske utviklingen og andre endringsprosesser i samfunnet. eKommune 2012 - lokal digital agenda skal være en støtte for kommunene og fylkeskommunene i utviklingen av egne målsettinger og strategier for bruk av IKT i tiden framover. Flere mål og tiltak i eKommune 2009 er videreført i den nye planen. Dokumentet er knyttet til KS' langtidsstrategier for perioden fram til 2012. På de mest ressurskrevende områdene for kommunesektoren - grunnopplæring og helse og omsorg - er det utviklet egne delplaner.
Visjon for eKommunen
Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning.
Ved å oppfylle målsettingene i eKommune 2012 vil kommunen/fylkeskommunen bidra til å realisere denne visjonen.
KS' rolle
KS ønsker å være kommunesektorens viktigste utviklingspartner og har som ambisjon, i samarbeid med medlemmene, å bidra til IKT-utvikling på flere områder:
Ivareta kommunesektorens interesser overfor sentrale myndigheter, leverandører og andre interesseorganisasjoner.
Bidra til utvikling av hensiktsmessige standarder og kravspesifikasjoner for informasjonsutveksling, integrasjonsløsninger og felles verktøy, gjerne i samarbeid med sentrale myndigheter.
Inspirere og bidra til kompetanseutvikling i kommunesektoren gjennom forslag og anbefalinger, rådgivning, benchmarking, utvikling av veiledningsmateriell, etablering av nettverk for erfaringsutveksling osv.
KS deltar i en rekke råd, utvalg og arbeidsgrupper under ulike departementer og statsetater som arbeider med IKT-spørsmål. KS har etablert et standardiseringsråd som skal arbeide med utvikling av standarder, kravspesifikasjoner og felles løsninger for kommunesektoren. På helse- og omsorgsområdet er det etablert et eget fagråd.
KS IKT-forum skal bidra til kompetanseutvikling samt informasjons- og erfaringsformidling om effektiv bruk av IKT i kommunene. Forumet skal i tillegg bidra til å ivareta kommunesektorens interesser på IKT-området overfor sentrale myndigheter og IKT-næringen. Ambisjonen er at flest mulig kommuner og fylkeskommuner skal være medlemmer i KS IKT-forum for å sikre at erfarings- og kunnskapsdeling kommer hele sektoren til gode. Forumet har etablert en kunnskapsportal (www.ksikt-forum.no) som fremmer kommunikasjon og deling av informasjon og kunnskap mellom kommuner.
2. Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFKs strategiplan i kommentarfeltet nedenfor.
Et godt lokaldemokrati kjennetegnes ved at innbyggerne har tillit til lokalpolitikerne, og at de folkevalgte setter dagsordenen, styrer ressursbruken, er ombud for innbyggerne og leverer det de lover. En fellesnevner for disse punktene er god kommunikasjon, dialog og samhandling med innbyggerne. Bevisst bruk av teknologi kan bidra til å styrke samhandlingen.
IKT er et godt verktøy for å synliggjøre de formelle politiske prosessene i kommunen. De aller fleste kommuner legger ut politiske saker på Internett. Gjennom aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan kommunen gjøre det enklere for innbyggerne å skaffe seg informasjon om virksomhet og beslutninger i politiske fora. Møter i utvalg og kommunestyre kan overføres på Internett, enten direkte eller som opptak. Dette kan bidra til å gjøre politiske debatter og prosesser mer åpne for innbyggerne og andre interesserte.
Etablering av digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte bidrar til å utvide den politiske arenaen og muligheten for reell medvirkning. Fra kommunens side vil slik dialog bidra til bedre kunnskap om behov og problemstillinger som kommunens innbyggere er opptatt av, og til å forankre beslutningsprosessen. Aktuelle temaer for slik dialog vil særlig være plan- og utbyggingssaker, budsjettsaker og spørsmål som gjelder prioritering av kommunens tjenestetilbud, tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer.
Det er viktig å legge til rette for deltakelse og påvirkning gjennom ulike kanaler som kommunens nettside, e-post, blogger, wikier, chat og SMS. Ny webteknologi åpner for nye samhandlingsformer som kan styrke lokaldemokratiet, men også endre det. Det er viktig å finne og utnytte det demokratiske potensialet i bruk av denne teknologien. I store og kontroversielle lokalpolitiske saker kan digitale spørreundersøkelser benyttes. I mange saker kan slike undersøkelser gi bedre informasjon og øke innbyggernes engasjement. Det er også viktig at de som deltar, umiddelbart får svar på sine henvendelser, med opplysning om hvordan henvendelsen blir behandlet videre.
Elektroniske tjenester og informasjon fra kommunen skal være tilgjengelig og tilrettelagt for alle. En ny lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne er under forberedelse. Det er foreslått å innføre krav om universell utforming for all ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi fra 2011. Kravene vil bl.a. bygge på retningslinjer fra World Wide Web-konsortiet (WAI-kravene). KS har utarbeidet en kravspesifikasjon for kommunale og fylkeskommunale nettster som er i henhold til WAI- kravene og kvalitetskriteriene til Norge.no, som igjen bygger på WAIkravene. WAI-kravene legger særlig vekt på universell utforming, tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og teknologisk plattformuavhengighet.
Innbyggere som ikke ønsker eller ikke kan ta i bruk elektronisk kommunikasjon med kommunen, skal alltid ha en mulighet til å nå kommunen på annen måte, enten via telefon eller ved personlig kontakt.
Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder
Norge.no foretar hvert år en kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder. Vurderingen bygger på WAI-kravene og er basert på et sett av indikatorer innenfor tre områder:
Tilgjengelighet for alle
Brukertilpasning
Nyttig innhold av informasjon og tjenester
Nettstedene tildeles fra én til seks stjerner etter en samlet vurdering av indikatorene. I 2007 oppnådde 17 kommuner fem eller seks stjerner. Omtrent like mange kommuner oppnådde bare én stjerne. Flertallet av kommuner og fylkeskommuner oppnådde tre og fire stjerner.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert flere digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte.
2 I løpet av 2009 skal alle kommuner og fylkeskommuner ha lagt saksdokumenter til møter i folkevalgte organer på internett samtidig som dokumentene sendes organets medlemmer, med unntak av dokumenter som er unntatt offentlighet.
3 I løpet av 2010 skal kommunale og fylkeskommunale nettsteder være i samsvar med kvalitetskriteriene til Norge.no.
Tiltak
1 KS vil bidra til informasjons- og erfaringsutveksling knyttet til kvalitet og tilgjengelighet på kommunale og fylkeskommunale nettsteder.
2 KS vil revidere og videreutvikle veileder og kravspesifikasjon for kommunale/fylkeskommunale nettsteder.
3 KS vil ta initiativ til forskningsprosjekter og utvikle erfarings- og veiledningsmateriell om elektronisk dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte.
Et godt lokaldemokrati kjennetegnes ved at innbyggerne har tillit til lokalpolitikerne, og at de folkevalgte setter dagsordenen, styrer ressursbruken, er ombud for innbyggerne og leverer det de lover. En fellesnevner for disse punktene er god kommunikasjon, dialog og samhandling med innbyggerne. Bevisst bruk av teknologi kan bidra til å styrke samhandlingen.
IKT er et godt verktøy for å synliggjøre de formelle politiske prosessene i kommunen. De aller fleste kommuner legger ut politiske saker på Internett. Gjennom aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan kommunen gjøre det enklere for innbyggerne å skaffe seg informasjon om virksomhet og beslutninger i politiske fora. Møter i utvalg og kommunestyre kan overføres på Internett, enten direkte eller som opptak. Dette kan bidra til å gjøre politiske debatter og prosesser mer åpne for innbyggerne og andre interesserte.
Etablering av digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte bidrar til å utvide den politiske arenaen og muligheten for reell medvirkning. Fra kommunens side vil slik dialog bidra til bedre kunnskap om behov og problemstillinger som kommunens innbyggere er opptatt av, og til å forankre beslutningsprosessen. Aktuelle temaer for slik dialog vil særlig være plan- og utbyggingssaker, budsjettsaker og spørsmål som gjelder prioritering av kommunens tjenestetilbud, tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer.
Det er viktig å legge til rette for deltakelse og påvirkning gjennom ulike kanaler som kommunens nettside, e-post, blogger, wikier, chat og SMS. Ny webteknologi åpner for nye samhandlingsformer som kan styrke lokaldemokratiet, men også endre det. Det er viktig å finne og utnytte det demokratiske potensialet i bruk av denne teknologien. I store og kontroversielle lokalpolitiske saker kan digitale spørreundersøkelser benyttes. I mange saker kan slike undersøkelser gi bedre informasjon og øke innbyggernes engasjement. Det er også viktig at de som deltar, umiddelbart får svar på sine henvendelser, med opplysning om hvordan henvendelsen blir behandlet videre.
Elektroniske tjenester og informasjon fra kommunen skal være tilgjengelig og tilrettelagt for alle. En ny lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne er under forberedelse. Det er foreslått å innføre krav om universell utforming for all ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi fra 2011. Kravene vil bl.a. bygge på retningslinjer fra World Wide Web-konsortiet (WAI-kravene). KS har utarbeidet en kravspesifikasjon for kommunale og fylkeskommunale nettster som er i henhold til WAI- kravene og kvalitetskriteriene til Norge.no, som igjen bygger på WAIkravene. WAI-kravene legger særlig vekt på universell utforming, tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og teknologisk plattformuavhengighet.
Innbyggere som ikke ønsker eller ikke kan ta i bruk elektronisk kommunikasjon med kommunen, skal alltid ha en mulighet til å nå kommunen på annen måte, enten via telefon eller ved personlig kontakt.
Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder
Norge.no foretar hvert år en kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder. Vurderingen bygger på WAI-kravene og er basert på et sett av indikatorer innenfor tre områder:
Tilgjengelighet for alle
Brukertilpasning
Nyttig innhold av informasjon og tjenester
Nettstedene tildeles fra én til seks stjerner etter en samlet vurdering av indikatorene. I 2007 oppnådde 17 kommuner fem eller seks stjerner. Omtrent like mange kommuner oppnådde bare én stjerne. Flertallet av kommuner og fylkeskommuner oppnådde tre og fire stjerner.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert flere digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte.
2 I løpet av 2009 skal alle kommuner og fylkeskommuner ha lagt saksdokumenter til møter i folkevalgte organer på internett samtidig som dokumentene sendes organets medlemmer, med unntak av dokumenter som er unntatt offentlighet.
3 I løpet av 2010 skal kommunale og fylkeskommunale nettsteder være i samsvar med kvalitetskriteriene til Norge.no.
Tiltak
1 KS vil bidra til informasjons- og erfaringsutveksling knyttet til kvalitet og tilgjengelighet på kommunale og fylkeskommunale nettsteder.
2 KS vil revidere og videreutvikle veileder og kravspesifikasjon for kommunale/fylkeskommunale nettsteder.
3 KS vil ta initiativ til forskningsprosjekter og utvikle erfarings- og veiledningsmateriell om elektronisk dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte.
3. Tjenester på nett
Etablering av elektroniske tjenester for innbyggere og næringsliv har fått stadig større oppmerksomhet i offentlig sektor. Flere kommuner og fylkeskommuner har kommet langt når det gjelder interaktive tjenester mot publikum, men mange har likevel en lang vei å gå dersom en skal nå sentrale mål slik de har vært definert i bl.a. St.meld. nr. 17 (2006-2007) og eKommune 2009. Undersøkelser har vist at bare 5 prosent av kommunene hadde nådd trinn 4 i tjenestetrappa i 2007.
De viktigste årsakene til at kommunene utvikler interaktive tjenester for publikum og næringsliv, er ønsket om å effektivisere interne prosesser samt at innbyggerne i stadig større grad ønsker å kommunisere med det offentlige ved hjelp av elektroniske selvbetjeningsløsninger.
Kommuner som ønsker å tilby interaktive tjenester, vil i stor grad utvikle de samme løsningene, eventuelt med noen lokale forskjeller. Det er derfor naturlig at kommunene samarbeider rundt etablering av slike løsninger - både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom standardisering, utvikling av felles kravspesifikasjoner og deling av teknologi og kompetanse kan kommunesektoren utvikle tjenester av høy kvalitet.
I KS-prosjektet «Tjenester på nett», som ble gjennomført i 2006-2008 med støtte fra Norges forskningsråd, er det etablert beste praksis for innføring av elektroniske tjenester i kommunene. Kunnskap og erfaringer fra prosjektet skal danne grunnlag for veiledningsmateriell, kurs og bistand til andre kommuner.
Sentrale myndigheter har utviklet nettportalene Minside og Altinn med henholdsvis innbyggerne og næringslivet som målgruppe. En del kommuner har allerede inngått avtale med Direktoratet for forvaltningsutvikling og IKT om presentasjon av sine tjenester på Minside. Gjennom tilknytning til Minside får kommunene tilgang til Minid, slik at innbyggere som søker om kommunale tjenester, kan benytte denne sikkerhetsløsningen. Kommunene har også mulighet til å knytte seg til Altinn og denne portalens sikkerhetsløsning.
Innbyggerportalen Minside er et offentlig elektronisk servicekontor på Internett der innbyggerne kan få utført elektroniske tjenester med utgangspunkt i en personlig side med sikker pålogging. Minside er en persontilpasset tjeneste der relevant informasjon om og for hver enkelt innbygger er tilgjengelig på ett sted. Målsettingen er at alle relevante statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester skal være tilgjengelige gjennom Minside. Minside skal kunne nås både via Norge.no og fra kommunale og fylkeskommunale portaler.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom Minside.
2 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn.
3 I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa for de mest brukte tjenestene.
Tiltak
1 KS vil sørge for at kunnskap, erfaringer og løsninger fra «Tjenester på nett»-prosjektet blir videreutviklet, vedlikeholdt og formidlet til alle kommuner.
2 KS vil utarbeide dokumentasjon og veiledningsmateriell som beskriver beste praksis knyttet til anskaffelse og implementering av interaktive tjenester, og tilby kurs og bistand til enkeltkommuner etter behov.
De viktigste årsakene til at kommunene utvikler interaktive tjenester for publikum og næringsliv, er ønsket om å effektivisere interne prosesser samt at innbyggerne i stadig større grad ønsker å kommunisere med det offentlige ved hjelp av elektroniske selvbetjeningsløsninger.
Kommuner som ønsker å tilby interaktive tjenester, vil i stor grad utvikle de samme løsningene, eventuelt med noen lokale forskjeller. Det er derfor naturlig at kommunene samarbeider rundt etablering av slike løsninger - både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom standardisering, utvikling av felles kravspesifikasjoner og deling av teknologi og kompetanse kan kommunesektoren utvikle tjenester av høy kvalitet.
I KS-prosjektet «Tjenester på nett», som ble gjennomført i 2006-2008 med støtte fra Norges forskningsråd, er det etablert beste praksis for innføring av elektroniske tjenester i kommunene. Kunnskap og erfaringer fra prosjektet skal danne grunnlag for veiledningsmateriell, kurs og bistand til andre kommuner.
Sentrale myndigheter har utviklet nettportalene Minside og Altinn med henholdsvis innbyggerne og næringslivet som målgruppe. En del kommuner har allerede inngått avtale med Direktoratet for forvaltningsutvikling og IKT om presentasjon av sine tjenester på Minside. Gjennom tilknytning til Minside får kommunene tilgang til Minid, slik at innbyggere som søker om kommunale tjenester, kan benytte denne sikkerhetsløsningen. Kommunene har også mulighet til å knytte seg til Altinn og denne portalens sikkerhetsløsning.
Innbyggerportalen Minside er et offentlig elektronisk servicekontor på Internett der innbyggerne kan få utført elektroniske tjenester med utgangspunkt i en personlig side med sikker pålogging. Minside er en persontilpasset tjeneste der relevant informasjon om og for hver enkelt innbygger er tilgjengelig på ett sted. Målsettingen er at alle relevante statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester skal være tilgjengelige gjennom Minside. Minside skal kunne nås både via Norge.no og fra kommunale og fylkeskommunale portaler.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom Minside.
2 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn.
3 I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa for de mest brukte tjenestene.
Tiltak
1 KS vil sørge for at kunnskap, erfaringer og løsninger fra «Tjenester på nett»-prosjektet blir videreutviklet, vedlikeholdt og formidlet til alle kommuner.
2 KS vil utarbeide dokumentasjon og veiledningsmateriell som beskriver beste praksis knyttet til anskaffelse og implementering av interaktive tjenester, og tilby kurs og bistand til enkeltkommuner etter behov.
4. Elektronisk samhandling i tannhelsetjenesten
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFKs strategiplan i kommentarfeltet nedenfor innlegget.
Kommunene har ansvaret for at innbyggerne sikres grunnleggende helse- og sosialtjenester som er effektive og brukervennlige og har høy kvalitet. Helse- og omsorgstjenesten i kommunene er ressursmessig av nesten like stort omfang som spesialisthelsetjenesten. Fylkeskommunene har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten.
Befolkningsframskrivninger viser at det vil bli en betydelig vekst i den eldre del av befolkningen i årene framover. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i kommunene vil stå overfor betydelige utfordringer når det gjelder rekruttering av arbeidskraft, mer effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig behandlingskapasitet samt mulighetene til å gi et godt tjenestetilbud.
En helhetlig satsing på IKT vurderes av mange som det mest virkningsfulle tiltaket for styrket kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren. Legekontorer, sykehjem, tannklinikker og helseforetak er helt avhengige av IKT for å kunne fungere. Samtidig har Internett blitt en naturlig kanal for dialog med en voksende andel av befolkningen. Det elektroniske samarbeidet mellom ulike ledd i tjenesteyting og forebyggende arbeid er også økende.
Det formidles i dag rundt 40 millioner meldinger mellom fastleger, sykehus, kommuner, legevakt, apotek og andre aktører i helsetjenesten (henvisninger, epikriser, resepter osv.). Elektronisk registrering og overføring av meldingene kan bidra til at det spares betydelige ressurser. Ved å ta i bruk elektronisk kommunikasjon og meldingsutveksling mellom ansatte på legekontor, sykehus og i kommunene kan det frigjøres mye tid som kan benyttes til omsorg og pleie. Dersom hvert årsverk i helse- og omsorgstjenesten i kommunene kan effektiviseres med 20 minutter per dag med bruk av IKT-verktøy, utgjør dette over 5500 årsverk på landsbasis.
Likevel er potensialet til IKT-investeringer i sektoren hentet ut i begrenset grad. Papirbaserte og IKT-baserte løsninger eksisterer ofte side om side. Dette betyr dobbeltarbeid og tvetydighet i håndteringen av informasjon. Ulike teknologiløsninger og mangel på standarder hindrer samarbeid og informasjonsflyt, både innen og mellom virksomheter.
En viktig utfordring for kommunene og fylkeskommunene i tiden framover blir å knytte seg til en infrastruktur som muliggjør elektronisk samarbeid med andre aktører. Elektroniske løsninger basert på nasjonale standarder og anbefalinger må tas i bruk innenfor helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten på områder som journalføring, rapportering, arbeidsplanlegging, deling av informasjon om bruk av legemidler samt fagstøtte og tilgang til ulike kunnskapskilder.
I KS' strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgstjenesten er det lagt vekt på seks ulike satsingsområder:
Samordning av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten og etablering av likeverdig samarbeid mellom helseforetakene og kommunene om elektronisk samhandling.
Innføring og bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ) for all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten.
Etablering av sikker elektronisk kommunikasjon med andre aktører gjennom Norsk Helsenett.
Tilpasning til nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold når det gjelder dokumentasjon og kommunikasjon.
Bruk av nye teknologiske løsninger innenfor telemedisin, videokonferanser, mobilkommunikasjon mv.
Kompetanseheving av ledere og ansatte innen helse- og omsorgstjenesten i bruk av IKT-verktøy samt endring av arbeidsprosesser og rutiner.
Innenfor disse satsingsområdene er det formulert ulike mål og tiltak. De mest sentrale av disse er gjengitt nedenfor. I tillegg er det formulert mål og tiltak for tannhelsetjenesten.
Framtidsbilde
Informasjonsutveksling innen og mellom helse- og omsorgstjenestene vil i framtiden i hovedsak skje elektronisk. Alle helse- og omsorgsinstitusjoner vil være koblet til høyhastighetsnett. Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar og resepter er eksempler på informasjon som vil bli utvekslet elektronisk. Den elektroniske pasientjournalen vil stå sentralt i helsevesenets samhandling. Elektroniske medisinkort vil gi bedre oversikt over medikamentbruk for hver enkelt pasient. Pasientene vil i større grad være forvaltere av egen helseinformasjon og vil kunne hente og sende informasjon til helsepersonell fra ulike arenaer. Hjemmearenaen vil inkluderes i forebygging, behandling og oppfølging av pasienter og pårørende. Nettet vil bli benyttet til egenomsorg og delt beslutningstaking. De ansatte i hjemmesykepleien vil i stor grad benytte elektroniske hjelpemidler for registrering, innhenting og formidling av helseinformasjon. Telemedisinske tjenester vil bli videreutviklet i tråd med nye muligheter knyttet til bl.a. robotkirurgi, nanoteknologi, genteknologi og andre avanserte behandlingsformer.
Nasjonal rammeavtale for helse og omsorg
Helse- og omsorgsdepartementet og KS har inngått Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet. Rammeavtalen skal understøtte inngåelse av lokale avtaler og danne grunnlag for samhandling mellom likeverdige parter. Videre skal den bidra til systematisk oppfølging på samhandlingsområdet på nasjonalt nivå. De lokale avtalene skal bidra til bedre samarbeid om pasienter og brukere som trenger både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. KS samarbeider med de regionale helseforetakene om å utvikle modeller for elektronisk samhandling lokalt og regionalt.
Mål
1 I løpet av 2009 skal all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten skje i elektronisk journalsystem, basert på nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold.
2 I løpet av 2011 skal alle kommuner være tilknyttet Norsk Helsenett og ha tatt i bruk elektronisk samhandling med helseforetak og fastleger.
3 I løpet av 2011 skal alle fylkeskommuner ha knyttet tannhelsetjenesten til Norsk Helsenett og tatt i bruk elektronisk samhandling med NAV, helseforetak, fastleger og kommuner.
4 I løpet av 2011 skal ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ha opparbeidet tilstrekkelig kunnskap om bruk av digitale verktøy til å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger og legevakt.
Tiltak
1 KS vil bidra til å utvikle og implementere løsninger for elektronisk meldingsutveksling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og fastlegene og mellom kommunene og helseforetakene (ELIN-k-prosjektet).
2 KS vil bidra til å utvikle og implementere løsninger for elektronisk samhandling i tannhelsetjenesten (ELIN-t-prosjektet).
3 KS vil sammen med de regionale helseforetakene utvikle en modell for samarbeid om elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner.
4 KS vil i samarbeid med Helsedirektoratet bidra til utrulling av løsninger for elektronisk samhandling mellom kommuner, helseforetak og fastleger.
5 KS vil arbeide for at Norsk Helsenett organiseres på en måte som sikrer likeverdighet mellom kommunale og statlige brukere, og for at kommunene sikres innflytelse på utviklingen av tjenester i helsenettet.
6 KS vil bidra til kunnskaps- og erfaringsformidling om bruk av IKT-løsninger i helse- og omsorgstjenesten og elektronisk samhandling med andre aktører.
Kommunene har ansvaret for at innbyggerne sikres grunnleggende helse- og sosialtjenester som er effektive og brukervennlige og har høy kvalitet. Helse- og omsorgstjenesten i kommunene er ressursmessig av nesten like stort omfang som spesialisthelsetjenesten. Fylkeskommunene har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten.
Befolkningsframskrivninger viser at det vil bli en betydelig vekst i den eldre del av befolkningen i årene framover. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i kommunene vil stå overfor betydelige utfordringer når det gjelder rekruttering av arbeidskraft, mer effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig behandlingskapasitet samt mulighetene til å gi et godt tjenestetilbud.
En helhetlig satsing på IKT vurderes av mange som det mest virkningsfulle tiltaket for styrket kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren. Legekontorer, sykehjem, tannklinikker og helseforetak er helt avhengige av IKT for å kunne fungere. Samtidig har Internett blitt en naturlig kanal for dialog med en voksende andel av befolkningen. Det elektroniske samarbeidet mellom ulike ledd i tjenesteyting og forebyggende arbeid er også økende.
Det formidles i dag rundt 40 millioner meldinger mellom fastleger, sykehus, kommuner, legevakt, apotek og andre aktører i helsetjenesten (henvisninger, epikriser, resepter osv.). Elektronisk registrering og overføring av meldingene kan bidra til at det spares betydelige ressurser. Ved å ta i bruk elektronisk kommunikasjon og meldingsutveksling mellom ansatte på legekontor, sykehus og i kommunene kan det frigjøres mye tid som kan benyttes til omsorg og pleie. Dersom hvert årsverk i helse- og omsorgstjenesten i kommunene kan effektiviseres med 20 minutter per dag med bruk av IKT-verktøy, utgjør dette over 5500 årsverk på landsbasis.
Likevel er potensialet til IKT-investeringer i sektoren hentet ut i begrenset grad. Papirbaserte og IKT-baserte løsninger eksisterer ofte side om side. Dette betyr dobbeltarbeid og tvetydighet i håndteringen av informasjon. Ulike teknologiløsninger og mangel på standarder hindrer samarbeid og informasjonsflyt, både innen og mellom virksomheter.
En viktig utfordring for kommunene og fylkeskommunene i tiden framover blir å knytte seg til en infrastruktur som muliggjør elektronisk samarbeid med andre aktører. Elektroniske løsninger basert på nasjonale standarder og anbefalinger må tas i bruk innenfor helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten på områder som journalføring, rapportering, arbeidsplanlegging, deling av informasjon om bruk av legemidler samt fagstøtte og tilgang til ulike kunnskapskilder.
I KS' strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgstjenesten er det lagt vekt på seks ulike satsingsområder:
Samordning av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten og etablering av likeverdig samarbeid mellom helseforetakene og kommunene om elektronisk samhandling.
Innføring og bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ) for all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten.
Etablering av sikker elektronisk kommunikasjon med andre aktører gjennom Norsk Helsenett.
Tilpasning til nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold når det gjelder dokumentasjon og kommunikasjon.
Bruk av nye teknologiske løsninger innenfor telemedisin, videokonferanser, mobilkommunikasjon mv.
Kompetanseheving av ledere og ansatte innen helse- og omsorgstjenesten i bruk av IKT-verktøy samt endring av arbeidsprosesser og rutiner.
Innenfor disse satsingsområdene er det formulert ulike mål og tiltak. De mest sentrale av disse er gjengitt nedenfor. I tillegg er det formulert mål og tiltak for tannhelsetjenesten.
Framtidsbilde
Informasjonsutveksling innen og mellom helse- og omsorgstjenestene vil i framtiden i hovedsak skje elektronisk. Alle helse- og omsorgsinstitusjoner vil være koblet til høyhastighetsnett. Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar og resepter er eksempler på informasjon som vil bli utvekslet elektronisk. Den elektroniske pasientjournalen vil stå sentralt i helsevesenets samhandling. Elektroniske medisinkort vil gi bedre oversikt over medikamentbruk for hver enkelt pasient. Pasientene vil i større grad være forvaltere av egen helseinformasjon og vil kunne hente og sende informasjon til helsepersonell fra ulike arenaer. Hjemmearenaen vil inkluderes i forebygging, behandling og oppfølging av pasienter og pårørende. Nettet vil bli benyttet til egenomsorg og delt beslutningstaking. De ansatte i hjemmesykepleien vil i stor grad benytte elektroniske hjelpemidler for registrering, innhenting og formidling av helseinformasjon. Telemedisinske tjenester vil bli videreutviklet i tråd med nye muligheter knyttet til bl.a. robotkirurgi, nanoteknologi, genteknologi og andre avanserte behandlingsformer.
Nasjonal rammeavtale for helse og omsorg
Helse- og omsorgsdepartementet og KS har inngått Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet. Rammeavtalen skal understøtte inngåelse av lokale avtaler og danne grunnlag for samhandling mellom likeverdige parter. Videre skal den bidra til systematisk oppfølging på samhandlingsområdet på nasjonalt nivå. De lokale avtalene skal bidra til bedre samarbeid om pasienter og brukere som trenger både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. KS samarbeider med de regionale helseforetakene om å utvikle modeller for elektronisk samhandling lokalt og regionalt.
Mål
1 I løpet av 2009 skal all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten skje i elektronisk journalsystem, basert på nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold.
2 I løpet av 2011 skal alle kommuner være tilknyttet Norsk Helsenett og ha tatt i bruk elektronisk samhandling med helseforetak og fastleger.
3 I løpet av 2011 skal alle fylkeskommuner ha knyttet tannhelsetjenesten til Norsk Helsenett og tatt i bruk elektronisk samhandling med NAV, helseforetak, fastleger og kommuner.
4 I løpet av 2011 skal ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ha opparbeidet tilstrekkelig kunnskap om bruk av digitale verktøy til å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger og legevakt.
Tiltak
1 KS vil bidra til å utvikle og implementere løsninger for elektronisk meldingsutveksling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og fastlegene og mellom kommunene og helseforetakene (ELIN-k-prosjektet).
2 KS vil bidra til å utvikle og implementere løsninger for elektronisk samhandling i tannhelsetjenesten (ELIN-t-prosjektet).
3 KS vil sammen med de regionale helseforetakene utvikle en modell for samarbeid om elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner.
4 KS vil i samarbeid med Helsedirektoratet bidra til utrulling av løsninger for elektronisk samhandling mellom kommuner, helseforetak og fastleger.
5 KS vil arbeide for at Norsk Helsenett organiseres på en måte som sikrer likeverdighet mellom kommunale og statlige brukere, og for at kommunene sikres innflytelse på utviklingen av tjenester i helsenettet.
6 KS vil bidra til kunnskaps- og erfaringsformidling om bruk av IKT-løsninger i helse- og omsorgstjenesten og elektronisk samhandling med andre aktører.
5. IKT i videregående opplæring
Denne teksten er fra eKommune 2012, kapitlet IKT i grunnopplæringa. Se også IKT og grunnopplæringen 2008 - 2012 - lokal digital agenda i skolen. I tillegg BFKs egen Strategiplan for pedagogisk bruk av IKT 2008 - 2011 med Tiltaksplan 2009 - 2010.
Her er foreløpig utkast til dette kapitlet i den overordba IKT-planen. Skriv dine innspill i kommentarfeltet nedenfor.
Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en basisferdighet på lik linje med lesing, regning, skriving og sosiale ferdigheter. IKT er inkludert i læreplanenes kompetansemål i alle fag. For barnehagene er retningslinjer for IKT-bruk nedfelt i rammeplanen.
Det har vært en positiv utvikling innen bruk og tilgang til digitale læremidler i grunnopplæringen de siste årene. Mange skoler er godt i gang med å integrere IKT i undervisningen og har positive erfaringer med økt læringsutbytte og høyere grad av modenhet i emner som f.eks. nettvett. Flere undersøkelser viser positive virkninger på læringsutbytte ved bruk av IKT.
Det er store forskjeller i IKT-bruk, både mellom enkeltskoler i en kommune og mellom kommuner. Mange elever på 7. til 9. trinn bruker ikke IKT i fagene regelmessig. I videregående skole har en samlet sett kommet lenger, men også her er det store forskjeller. Gjennomgående har IKT-bruken i grunnopplæringen til nå vært for tilfeldig og for avhengig av enkeltlærere. Selv om tilgangen har økt, er bruken i hovedsak konsentrert om enklere oppgaver som tekstbehandling og informasjonssøk. Dette tyder på at mange skoler hittil ikke har klart å utnytte mulighetene i teknologien til å gi elevene større læringsutbytte eller til å endre lærernes undervisningspraksis.
Mer bruk av IKT i skolen betyr større spredning i bruksmønsteret og flere datamaskiner med ulike oppsett og brukertilpasninger. Det er viktig at skoleeier har sikret effektive rutiner for god og stabil drift, at systemene er fleksible, og at de støtter skolens behov. Jevnlig utskifting og fornyelse av digitale verktøy og læringsressurser bør integreres som en fast utgiftspost.
Tilgjengelighet for alle er et viktig prinsipp i grunnopplæringen. IKT-løsninger i skolesektoren må baseres på dette prinsippet og bør forholde seg til åpne IKT-standarder. Dette sikrer både sømløs integrasjon mellom IKT-systemer og at alle brukere får tilgang uavhengig av teknologisk plattform. Ved nyanskaffelser bør dette settes som krav.
Feide er en felles innloggingstjeneste for alle elever og lærere i Norge. Feide er basert på åpne standarder og sikrer at alle elever, studenter og lærere får én sikker elektronisk identitet som kan brukes for å gi tilgang til flere digitale læringsressurser. For skoleeier betyr dette en ryddigere og enklere identitetsforvaltning som på sikt vil redusere behovet for lokale ressurser.
For å nå læringsmålene i grunnopplæringen og målene om den digitalt kompetente skolen må skoleeier planlegge og gjennomføre nødvendig og systematisk kompetanseutvikling for skoleledelse og undervisningspersonale. IKT-bruken i grunnopplæringen må planlegges og styres for å nå læringsmålene. Videre må evalueringsformene i grunnopplæringen endres og tilpasses den nye skolehverdagen. Dette krever system og rutiner for oppfølging og systematisk evaluering. Skoleledelsen må selv bidra og legge til rette for en kultur med bruk av IKT i læringen ved hver skole og for å dele gode erfaringer, metoder og rutiner med andre skoler. IKT bør også inngå som en fast del av skoleutviklingsprogrammet i hver kommune. Det er utarbeidet en egen delstrategi for IKT i grunnopplæringen. Denne følger opp eKommune 2012 med flere mål og tiltak.
Digital kompetanse
ITU-monitor gjennomføres hvert annet år av Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ved Universitetet i Oslo. Undersøkelsen kartlegger den digitale tilstanden i norsk skole. Foruten å gi sammenliknbare tall om bruk, peker undersøkelsen på viktige utviklingstrekk i grunnopplæringen og analyserer det metodiske og organisatoriske utviklingsarbeidet innenfor digital kompetanse. Skoleeiere og skoleledere vil ha god nytte av å lese innholdet, både for å relatere det til egne erfaringer og praksis fra egen kommune og som styringsdokument for videreutvikling av digital kompetanse.
Mål
1 I løpet av 2010 skal IKT være en integrert del av skoleutviklingsprogrammene i hver kommune og fylkeskommune.
2 I løpet av 2010 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonalet.
3 I løpet av 2011 skal digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen være tilgjengelig for alle uavhengig av teknologisk plattform.
4 I løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen.
Tiltak
1 KS vil opprette et eget fagråd for IKT i grunnopplæringen.
2 KS vil medvirke til gjennomføring av Feide-programmet
3 KS vil sammen med relevante samarbeidspartnere bidra til å utvikle veileder, tilgjengeliggjøre beste praksis og formidle resultater fra forskning på digital kompetanse.
4 KS vil påvirke leverandørene av læringsressurser for å gjøre ressursene tilgjengelige for alle og uavhengig av teknologisk plattform.
Her er foreløpig utkast til dette kapitlet i den overordba IKT-planen. Skriv dine innspill i kommentarfeltet nedenfor.
Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en basisferdighet på lik linje med lesing, regning, skriving og sosiale ferdigheter. IKT er inkludert i læreplanenes kompetansemål i alle fag. For barnehagene er retningslinjer for IKT-bruk nedfelt i rammeplanen.
Det har vært en positiv utvikling innen bruk og tilgang til digitale læremidler i grunnopplæringen de siste årene. Mange skoler er godt i gang med å integrere IKT i undervisningen og har positive erfaringer med økt læringsutbytte og høyere grad av modenhet i emner som f.eks. nettvett. Flere undersøkelser viser positive virkninger på læringsutbytte ved bruk av IKT.
Det er store forskjeller i IKT-bruk, både mellom enkeltskoler i en kommune og mellom kommuner. Mange elever på 7. til 9. trinn bruker ikke IKT i fagene regelmessig. I videregående skole har en samlet sett kommet lenger, men også her er det store forskjeller. Gjennomgående har IKT-bruken i grunnopplæringen til nå vært for tilfeldig og for avhengig av enkeltlærere. Selv om tilgangen har økt, er bruken i hovedsak konsentrert om enklere oppgaver som tekstbehandling og informasjonssøk. Dette tyder på at mange skoler hittil ikke har klart å utnytte mulighetene i teknologien til å gi elevene større læringsutbytte eller til å endre lærernes undervisningspraksis.
Mer bruk av IKT i skolen betyr større spredning i bruksmønsteret og flere datamaskiner med ulike oppsett og brukertilpasninger. Det er viktig at skoleeier har sikret effektive rutiner for god og stabil drift, at systemene er fleksible, og at de støtter skolens behov. Jevnlig utskifting og fornyelse av digitale verktøy og læringsressurser bør integreres som en fast utgiftspost.
Tilgjengelighet for alle er et viktig prinsipp i grunnopplæringen. IKT-løsninger i skolesektoren må baseres på dette prinsippet og bør forholde seg til åpne IKT-standarder. Dette sikrer både sømløs integrasjon mellom IKT-systemer og at alle brukere får tilgang uavhengig av teknologisk plattform. Ved nyanskaffelser bør dette settes som krav.
Feide er en felles innloggingstjeneste for alle elever og lærere i Norge. Feide er basert på åpne standarder og sikrer at alle elever, studenter og lærere får én sikker elektronisk identitet som kan brukes for å gi tilgang til flere digitale læringsressurser. For skoleeier betyr dette en ryddigere og enklere identitetsforvaltning som på sikt vil redusere behovet for lokale ressurser.
For å nå læringsmålene i grunnopplæringen og målene om den digitalt kompetente skolen må skoleeier planlegge og gjennomføre nødvendig og systematisk kompetanseutvikling for skoleledelse og undervisningspersonale. IKT-bruken i grunnopplæringen må planlegges og styres for å nå læringsmålene. Videre må evalueringsformene i grunnopplæringen endres og tilpasses den nye skolehverdagen. Dette krever system og rutiner for oppfølging og systematisk evaluering. Skoleledelsen må selv bidra og legge til rette for en kultur med bruk av IKT i læringen ved hver skole og for å dele gode erfaringer, metoder og rutiner med andre skoler. IKT bør også inngå som en fast del av skoleutviklingsprogrammet i hver kommune. Det er utarbeidet en egen delstrategi for IKT i grunnopplæringen. Denne følger opp eKommune 2012 med flere mål og tiltak.
Digital kompetanse
ITU-monitor gjennomføres hvert annet år av Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ved Universitetet i Oslo. Undersøkelsen kartlegger den digitale tilstanden i norsk skole. Foruten å gi sammenliknbare tall om bruk, peker undersøkelsen på viktige utviklingstrekk i grunnopplæringen og analyserer det metodiske og organisatoriske utviklingsarbeidet innenfor digital kompetanse. Skoleeiere og skoleledere vil ha god nytte av å lese innholdet, både for å relatere det til egne erfaringer og praksis fra egen kommune og som styringsdokument for videreutvikling av digital kompetanse.
Mål
1 I løpet av 2010 skal IKT være en integrert del av skoleutviklingsprogrammene i hver kommune og fylkeskommune.
2 I løpet av 2010 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonalet.
3 I løpet av 2011 skal digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen være tilgjengelig for alle uavhengig av teknologisk plattform.
4 I løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen.
Tiltak
1 KS vil opprette et eget fagråd for IKT i grunnopplæringen.
2 KS vil medvirke til gjennomføring av Feide-programmet
3 KS vil sammen med relevante samarbeidspartnere bidra til å utvikle veileder, tilgjengeliggjøre beste praksis og formidle resultater fra forskning på digital kompetanse.
4 KS vil påvirke leverandørene av læringsressurser for å gjøre ressursene tilgjengelige for alle og uavhengig av teknologisk plattform.
6. Geografisk informasjon
Geografisk informasjon spiller en viktig rolle både i samfunnsplanlegging, naturforvaltning og utvikling av tjenester rettet mot næringslivet og innbyggerne. Tilgang til korrekt og oppdatert geografisk informasjon er avgjørende for kommunal saksbehandling og utvikling av kvalitativt gode tjenester. For næringslivet ligger det betydelige verdiskapingsmuligheter i å utvikle tjenester på bakgrunn av geodata.
Kommunene har et vesentlig ansvar for kartlegging, lagring og formidling av geodata i samarbeid med bl.a. Statens kartverk. Samarbeidet er organisert gjennom Geovekst og Norge digitalt. Geovekst fokuserer på felles finansiering og etablering av basis geodata, mens Norge digitalt i tillegg omfatter temainformasjon på områder som natur- og miljøvern, kulturvern, landbruk, geologi, infrastruktur, eiendom og grenser osv. De fleste kommuner og fylkeskommuner deltar i Norge digitalt. Innenfor Geovekst er det etablert et særskilt kommunesamarbeid (Geovekst-kommune) i regi av KS.
Norge digitalt åpner for muligheter til å modernisere arbeidsmåter innenfor offentlig sektor ved hjelp av IKT. Teknologiske løsninger kan tas i bruk for å koble sammen informasjon fra ulike fagområder. Enkel tilgang til stedfestet informasjon fra kommunene og fylkeskommunene på Internett vil bidra til å bygge kunnskapssamfunnet og sikre bærekraftig forvaltning og utvikling. Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner deltar aktivt i Norge digitalt og løpende oppdaterer og gjør sine data tilgjengelige gjennom Norge digitalt-samarbeidet. Samtidig er det viktig at Geovekst-samarbeidet videreføres når det gjelder etablering av felles basisdata.
Matrikkelen er landets framtidige offisielle register over fast eiendom og skal erstatte dagens eiendoms-, adresse- og bygningsregister (GAB) og digitalt eiendomskartverk (DEK). Innføring av matrikkelen antas å ikke ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunene.
Norge digitalt
Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å framskaffe stedfestet informasjon og/eller er store brukere av slik informasjon. Samarbeidet er forankret i St.meld. nr. 30 (2002-2003) «Norge digitalt» - et felles fundament for verdiskaping. Statens kartverk er sekretariat for samarbeidet. Nærmere 400 kommuner og fylkeskommuner har inngått partsavtaler med Statens kartverk. KS samordner kommunenes og fylkeskommunenes interesser når det gjelder avtalene.
Mål
1 I løpet av 2008 skal alle kommuner og fylkeskommuner delta i Norge digitalt-samarbeidet.
2 Alle kommuner og fylkeskommuner skal legge til rette for at innbyggere og næringsliv skal kunne benytte kommunens geodata på en enkel måte.
3 I løpet av 2009 skal alle kommuner ha tatt i bruk matrikkelen.
Tiltak
1 KS vil arbeide for å ivareta kommunesektorens interesser innenfor Geovekst og Norge digitalt-samarbeidet.
Kommunene har et vesentlig ansvar for kartlegging, lagring og formidling av geodata i samarbeid med bl.a. Statens kartverk. Samarbeidet er organisert gjennom Geovekst og Norge digitalt. Geovekst fokuserer på felles finansiering og etablering av basis geodata, mens Norge digitalt i tillegg omfatter temainformasjon på områder som natur- og miljøvern, kulturvern, landbruk, geologi, infrastruktur, eiendom og grenser osv. De fleste kommuner og fylkeskommuner deltar i Norge digitalt. Innenfor Geovekst er det etablert et særskilt kommunesamarbeid (Geovekst-kommune) i regi av KS.
Norge digitalt åpner for muligheter til å modernisere arbeidsmåter innenfor offentlig sektor ved hjelp av IKT. Teknologiske løsninger kan tas i bruk for å koble sammen informasjon fra ulike fagområder. Enkel tilgang til stedfestet informasjon fra kommunene og fylkeskommunene på Internett vil bidra til å bygge kunnskapssamfunnet og sikre bærekraftig forvaltning og utvikling. Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner deltar aktivt i Norge digitalt og løpende oppdaterer og gjør sine data tilgjengelige gjennom Norge digitalt-samarbeidet. Samtidig er det viktig at Geovekst-samarbeidet videreføres når det gjelder etablering av felles basisdata.
Matrikkelen er landets framtidige offisielle register over fast eiendom og skal erstatte dagens eiendoms-, adresse- og bygningsregister (GAB) og digitalt eiendomskartverk (DEK). Innføring av matrikkelen antas å ikke ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunene.
Norge digitalt
Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å framskaffe stedfestet informasjon og/eller er store brukere av slik informasjon. Samarbeidet er forankret i St.meld. nr. 30 (2002-2003) «Norge digitalt» - et felles fundament for verdiskaping. Statens kartverk er sekretariat for samarbeidet. Nærmere 400 kommuner og fylkeskommuner har inngått partsavtaler med Statens kartverk. KS samordner kommunenes og fylkeskommunenes interesser når det gjelder avtalene.
Mål
1 I løpet av 2008 skal alle kommuner og fylkeskommuner delta i Norge digitalt-samarbeidet.
2 Alle kommuner og fylkeskommuner skal legge til rette for at innbyggere og næringsliv skal kunne benytte kommunens geodata på en enkel måte.
3 I løpet av 2009 skal alle kommuner ha tatt i bruk matrikkelen.
Tiltak
1 KS vil arbeide for å ivareta kommunesektorens interesser innenfor Geovekst og Norge digitalt-samarbeidet.
7. Elektronisk handel
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFK-planen i kommentarfeltet nedenfor.
E-handel er et virkemiddel for økt samhandling mellom innkjøpere og leverandører og for realisering av gevinster knyttet til effektivisering av anskaffelsesprosessen.
Offentlige anskaffelser er pålagt en rekke restriksjoner gjennom internasjonale handelsavtaler og lov om offentlige anskaffelser med forskrifter. Av dette følger grunnleggende krav om konkurranse, likebehandling, etterprøvbarhet og forutsigbarhet.
Den offentlige markedsplassen ehandel.no er etablert bl.a. for å ivareta disse hensynene og for å effektivisere anskaffelsesprosessen i offentlige virksomheter. E-handel over Markedsplassen bidrar til utvikling og bruk av digitale løsninger i forholdet mellom leverandører og offentlige innkjøpere i en prosess der standardisering og erfaringsdeling er viktige faktorer. Per 1. januar 2008 hadde mer enn 50 kommuner tegnet abonnements- eller intensjonsavtale med ehandel.no, men innkjøpsvolumene er relativt beskjedne.
Mange kommuner har tatt i bruk skanning av innkomne fakturaer for å forenkle attestasjons-, anvisnings- og betalingsrutiner. I 2006 hadde over 50 prosent av kommunene tatt i bruk elektronisk fakturahåndtering (inkl. skanning). Når det gjelder bruk av utgående e-faktura, hadde ca. 25 prosent av kommunene tatt i bruk denne muligheten i 2006. Både utgående og inngående fakturahåndtering gjør det mulig å hente ut betydelige effektiviseringsgevinster.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha målsettinger, strategier og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske prosesser.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk løsninger for elektronisk fakturering.
3 I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner ha innført elektronisk innkjøp og tatt i bruk markedsplassen ehandel.no.
Tiltak
1 KS vil utvikle veiledningsmateriell og bidra til informasjons- og erfaringsutveksling med hensyn til innføring av elektroniske innkjøpsprosesser.
E-handel er et virkemiddel for økt samhandling mellom innkjøpere og leverandører og for realisering av gevinster knyttet til effektivisering av anskaffelsesprosessen.
Offentlige anskaffelser er pålagt en rekke restriksjoner gjennom internasjonale handelsavtaler og lov om offentlige anskaffelser med forskrifter. Av dette følger grunnleggende krav om konkurranse, likebehandling, etterprøvbarhet og forutsigbarhet.
Den offentlige markedsplassen ehandel.no er etablert bl.a. for å ivareta disse hensynene og for å effektivisere anskaffelsesprosessen i offentlige virksomheter. E-handel over Markedsplassen bidrar til utvikling og bruk av digitale løsninger i forholdet mellom leverandører og offentlige innkjøpere i en prosess der standardisering og erfaringsdeling er viktige faktorer. Per 1. januar 2008 hadde mer enn 50 kommuner tegnet abonnements- eller intensjonsavtale med ehandel.no, men innkjøpsvolumene er relativt beskjedne.
Mange kommuner har tatt i bruk skanning av innkomne fakturaer for å forenkle attestasjons-, anvisnings- og betalingsrutiner. I 2006 hadde over 50 prosent av kommunene tatt i bruk elektronisk fakturahåndtering (inkl. skanning). Når det gjelder bruk av utgående e-faktura, hadde ca. 25 prosent av kommunene tatt i bruk denne muligheten i 2006. Både utgående og inngående fakturahåndtering gjør det mulig å hente ut betydelige effektiviseringsgevinster.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha målsettinger, strategier og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske prosesser.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk løsninger for elektronisk fakturering.
3 I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner ha innført elektronisk innkjøp og tatt i bruk markedsplassen ehandel.no.
Tiltak
1 KS vil utvikle veiledningsmateriell og bidra til informasjons- og erfaringsutveksling med hensyn til innføring av elektroniske innkjøpsprosesser.
8. Arkivering og saksbehandling
Denne teksten er fra eKommune 2012. Innspill til BFK-planen skrives i kommentarfeltet nedenfor.
Forvaltningens saksdokumenter er offentlige. Både arkivloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven stiller krav til offentlige organer når det gjelder arkiv. Arkiv består av dokumenter på et medium som lagrer informasjon for senere lesing, lytting, framvisning eller overføring. Arkivloven og forskriftene gjelder for alle typer arkiv og stiller krav til oppbevaring, håndtering og tilgjengeliggjøring. Dette gjelder også informasjon og dokumentasjon som håndteres i sak-/arkivsystem og fagsystem. Kommuner og fylkeskommuner må ha tilgang til digitalt depot som sikrer tilgang til dokumentene over tid.
Elektronisk arkiv er en av forutsetningene for elektronisk kommunikasjon og effektivisering av interne prosesser. Elektroniske saksbehandlingsløsninger som sikrer overføring av data mellom portaler, databaser, sak-/arkivsystemer og fagsystemer for de viktigste løsningene, krever at det utvikles standarder for dette, både organisatorisk, semantisk og teknologisk.
Riksarkivaren har etablert et prosjekt som skal utforme en ny versjon av Noark-standarden - Noark 5 - basert på erfaringene med Noark 4 og endringene i saksbehandling og arkivdanning. Noark 5-standarden har vært på høring og skal være ferdig i løpet av 2008/2009.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha gjennomgått og etablert rutiner for håndtering og gjenfinning av alle typer henvendelser.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert en løsning hvor korrespondanse til og fra forvaltningen er tilgjengelig på internett, med unntak av informasjon som inneholder taushetsbelagte opplysninger eller er unntatt offentlighet.
3 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert digitalt saksarkiv basert på gjeldende standarder og rutiner for avlevering til digitalt deponi.
4 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en plan for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer, fagsystemer og datafangstsystemer.
Tiltak
1 KS vil etablere ei faggruppe for elektronisk arkiv under KS' IKT-forum.
2 KS vil utarbeide og forvalte standarder for integrasjon mellom datafangstsystemer, sak-/arkivsystemer og fagsystemer.
3 KS vil utarbeide en veileder for håndtering av henvendelser i henhold til arkivlovverket, herunder elektroniske skjema.
Forvaltningens saksdokumenter er offentlige. Både arkivloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven stiller krav til offentlige organer når det gjelder arkiv. Arkiv består av dokumenter på et medium som lagrer informasjon for senere lesing, lytting, framvisning eller overføring. Arkivloven og forskriftene gjelder for alle typer arkiv og stiller krav til oppbevaring, håndtering og tilgjengeliggjøring. Dette gjelder også informasjon og dokumentasjon som håndteres i sak-/arkivsystem og fagsystem. Kommuner og fylkeskommuner må ha tilgang til digitalt depot som sikrer tilgang til dokumentene over tid.
Elektronisk arkiv er en av forutsetningene for elektronisk kommunikasjon og effektivisering av interne prosesser. Elektroniske saksbehandlingsløsninger som sikrer overføring av data mellom portaler, databaser, sak-/arkivsystemer og fagsystemer for de viktigste løsningene, krever at det utvikles standarder for dette, både organisatorisk, semantisk og teknologisk.
Riksarkivaren har etablert et prosjekt som skal utforme en ny versjon av Noark-standarden - Noark 5 - basert på erfaringene med Noark 4 og endringene i saksbehandling og arkivdanning. Noark 5-standarden har vært på høring og skal være ferdig i løpet av 2008/2009.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha gjennomgått og etablert rutiner for håndtering og gjenfinning av alle typer henvendelser.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert en løsning hvor korrespondanse til og fra forvaltningen er tilgjengelig på internett, med unntak av informasjon som inneholder taushetsbelagte opplysninger eller er unntatt offentlighet.
3 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert digitalt saksarkiv basert på gjeldende standarder og rutiner for avlevering til digitalt deponi.
4 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en plan for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer, fagsystemer og datafangstsystemer.
Tiltak
1 KS vil etablere ei faggruppe for elektronisk arkiv under KS' IKT-forum.
2 KS vil utarbeide og forvalte standarder for integrasjon mellom datafangstsystemer, sak-/arkivsystemer og fagsystemer.
3 KS vil utarbeide en veileder for håndtering av henvendelser i henhold til arkivlovverket, herunder elektroniske skjema.
9. Informasjonssikkerhet
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFK-planen i kommentarfeltet nedenfor.
Ny teknologi og økt kompleksitet øker kravene til informasjonssikkerhet i kommunesektoren. Bruk av mobile enheter, minnepinner og trådløse nettverk utgjør et trusselbilde som medfører større sikkerhetsrisiko enn tidligere.
Når informasjonssikkerhet skal prioriteres og implementeres, er det helt nødvendig å forankre mål og planer i hele organisasjonen. Bedring av sikkerheten må være en løpende prosess. Det har tidligere vært lagt stor vekt på at sikkerhet er et ansvar som ligger hos ledelsen, men for å oppnå god sikkerhet må alle ansatte både forstå og følge de rutiner og prosedyrer som danner grunnlaget for god sikkerhet.
I offentlig sektor benyttes i stor grad fødselsnummer og organisasjonsnummer i IKT-systemene til datafangst og andre formål. Bruk av fødselsnummer for nettbaserte tjenester bidrar til å øke risikoen for identitetstyveri. Datatilsynet har laget veiledere for kommuner og fylkeskommuner når det gjelder behandling av sensitive personopplysninger.Helsedirektoratet har utviklet en norm for informasjonssikkerhet i helse- og sosialsektoren.Det stilles krav til informasjonssikkerhet også i eforvaltningsforskriften, personopplysningsloven og personopplysningforskriften.
Elektronisk ID og elektronisk signatur er nødvendig for å kunne innføre fullelektronisk kommunikasjon mellom kommunen og innbyggerne og næringslivet. Bruk av standardisert elektronisk signatur åpner for etablering og videreutvikling av en rekke offentlige tjenester. Minside og Altinn er eksempler på statlige portaler der identifikasjon av brukeren er nødvendig for å kunne utføre sikre transaksjoner. Dette vil også gjelde for kommuner som ønsker å etablere selvbetjeningsløsninger på Internett.
Det er utarbeidet et rammeverkfor autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor. Dette rammeverket bør legges til grunn for alle offentlige virksomheter som har tatt eller planlegger å ta i bruk løsninger for elektronisk autentisering og signering. KS har utarbeidet Sikkerhetshåndbok for tjenester på nett, som er basert på rammeverket. Håndboka gir veiledning til kommuner som ønsker å tilby tjenester på Internett gjennom egen portal og Minside. Selv om innføring av elektronisk ID og elektronisk signatur gir muligheter for bedre sikkerhet, er det viktig at kommuner og fylkeskommuner gjennomfører risikoanalyser for å avdekke mulige sikkerhetshull og utarbeider rutiner som sikrer at sensitive opplysninger ikke kommer på avveie.
Staten skal tilby en felles offentlig elektronisk ID på mellomhøyt sikkerhetsnivå for tilgang til offentlige tjenester på Internett til alle innbyggere som ønsker dette. Den første utgaven av en slik felles eID er tilgjengelig på portalene Minside og Altinn.
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) skal etablere et samtrafikknav som skal håndtere og verifisere ulike eID-er som er i bruk. Samtrafikknavet skal verifisere både den felles offentlige eID-en og godkjente eID-løsninger som er i bruk i markedet. Navet skal også tilby felles pålogging til offentlige nettjenester.
Felles offentlig autentiseringsløsning (Minid)
Norge.no benytter en felles offentlig autentiseringsløsning for sikker innlogging på Minside (Minid). Denne løsningen skal gjelde inntil en ny offentlig sikkerhetsløsning blir etablert. Innloggingsløsningen vil tilby autentisering og signering for innbyggeren. Autentiseringen i Minside er basert på PIN-koder som distribueres til innbyggerne via skattekortet. Løsningen inkluderer også videreformidling av elektronisk identitet slik at innbyggeren kan gå videre til et annet offentlig nettsted uten ny innlogging. Kommuner og fylkeskommuner som tilbyr tjenestene sine på Minside, skal ha muligheten til å bruke løsningen for innlogging også i egne portaler.
Minside
Mål
1 I løpet av 2008 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet sikkerhetsrutiner i henhold til gjeldende retningslinjer fra Datatilsynet.
2 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby autentisering ved hjelp av Minid.
3 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner som tilbyr portaltjenester gjennom egen portal eller gjennom Minside/Altinn, ha gjort risikoanalyser av personvernet.
Tiltak
1 KS vil etablere samarbeid med relevante aktører for å sikre at retningslinjer og veiledere for sikkerhet er oppdatert når det gjelder utviklingen i kommunesektoren.
2 KS vil utvikle en beste praksis-veileder for kommunene for tilknytning av tjenester på kommunale nettsider og Minside
3 KS vil medvirke til informasjons- og erfaringsutveksling knyttet til personvern i forbindelse med kommunale portaltjenester.
Ny teknologi og økt kompleksitet øker kravene til informasjonssikkerhet i kommunesektoren. Bruk av mobile enheter, minnepinner og trådløse nettverk utgjør et trusselbilde som medfører større sikkerhetsrisiko enn tidligere.
Når informasjonssikkerhet skal prioriteres og implementeres, er det helt nødvendig å forankre mål og planer i hele organisasjonen. Bedring av sikkerheten må være en løpende prosess. Det har tidligere vært lagt stor vekt på at sikkerhet er et ansvar som ligger hos ledelsen, men for å oppnå god sikkerhet må alle ansatte både forstå og følge de rutiner og prosedyrer som danner grunnlaget for god sikkerhet.
I offentlig sektor benyttes i stor grad fødselsnummer og organisasjonsnummer i IKT-systemene til datafangst og andre formål. Bruk av fødselsnummer for nettbaserte tjenester bidrar til å øke risikoen for identitetstyveri. Datatilsynet har laget veiledere for kommuner og fylkeskommuner når det gjelder behandling av sensitive personopplysninger.Helsedirektoratet har utviklet en norm for informasjonssikkerhet i helse- og sosialsektoren.Det stilles krav til informasjonssikkerhet også i eforvaltningsforskriften, personopplysningsloven og personopplysningforskriften.
Elektronisk ID og elektronisk signatur er nødvendig for å kunne innføre fullelektronisk kommunikasjon mellom kommunen og innbyggerne og næringslivet. Bruk av standardisert elektronisk signatur åpner for etablering og videreutvikling av en rekke offentlige tjenester. Minside og Altinn er eksempler på statlige portaler der identifikasjon av brukeren er nødvendig for å kunne utføre sikre transaksjoner. Dette vil også gjelde for kommuner som ønsker å etablere selvbetjeningsløsninger på Internett.
Det er utarbeidet et rammeverkfor autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor. Dette rammeverket bør legges til grunn for alle offentlige virksomheter som har tatt eller planlegger å ta i bruk løsninger for elektronisk autentisering og signering. KS har utarbeidet Sikkerhetshåndbok for tjenester på nett, som er basert på rammeverket. Håndboka gir veiledning til kommuner som ønsker å tilby tjenester på Internett gjennom egen portal og Minside. Selv om innføring av elektronisk ID og elektronisk signatur gir muligheter for bedre sikkerhet, er det viktig at kommuner og fylkeskommuner gjennomfører risikoanalyser for å avdekke mulige sikkerhetshull og utarbeider rutiner som sikrer at sensitive opplysninger ikke kommer på avveie.
Staten skal tilby en felles offentlig elektronisk ID på mellomhøyt sikkerhetsnivå for tilgang til offentlige tjenester på Internett til alle innbyggere som ønsker dette. Den første utgaven av en slik felles eID er tilgjengelig på portalene Minside og Altinn.
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) skal etablere et samtrafikknav som skal håndtere og verifisere ulike eID-er som er i bruk. Samtrafikknavet skal verifisere både den felles offentlige eID-en og godkjente eID-løsninger som er i bruk i markedet. Navet skal også tilby felles pålogging til offentlige nettjenester.
Felles offentlig autentiseringsløsning (Minid)
Norge.no benytter en felles offentlig autentiseringsløsning for sikker innlogging på Minside (Minid). Denne løsningen skal gjelde inntil en ny offentlig sikkerhetsløsning blir etablert. Innloggingsløsningen vil tilby autentisering og signering for innbyggeren. Autentiseringen i Minside er basert på PIN-koder som distribueres til innbyggerne via skattekortet. Løsningen inkluderer også videreformidling av elektronisk identitet slik at innbyggeren kan gå videre til et annet offentlig nettsted uten ny innlogging. Kommuner og fylkeskommuner som tilbyr tjenestene sine på Minside, skal ha muligheten til å bruke løsningen for innlogging også i egne portaler.
Minside
Mål
1 I løpet av 2008 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet sikkerhetsrutiner i henhold til gjeldende retningslinjer fra Datatilsynet.
2 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby autentisering ved hjelp av Minid.
3 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner som tilbyr portaltjenester gjennom egen portal eller gjennom Minside/Altinn, ha gjort risikoanalyser av personvernet.
Tiltak
1 KS vil etablere samarbeid med relevante aktører for å sikre at retningslinjer og veiledere for sikkerhet er oppdatert når det gjelder utviklingen i kommunesektoren.
2 KS vil utvikle en beste praksis-veileder for kommunene for tilknytning av tjenester på kommunale nettsider og Minside
3 KS vil medvirke til informasjons- og erfaringsutveksling knyttet til personvern i forbindelse med kommunale portaltjenester.
10. IKT-arkitektur
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFK-planen i kommentarfeltet nedenfor.
Kommunen/fylkeskommunen har behov for oversikt over og styring med ressursbruken innenfor IKT-området. IKT-arkitekturen skal beskrive sammenhengen mellom kommunens strategiske mål og teknologiske behov. Arkitekturen kobler visjon, forretningsplan, strategi og prosesser til IKT-strategier og -ressurser. IKT-arkitektur kan sammenliknes med en reguleringsplan for et boligområde, med boliger, offentlige bygg osv. Reguleringsplanen bestemmer forholdet til andre planer, hvordan viktig infrastruktur plasseres og henger sammen, og hvordan infrastrukturen skal dimensjoneres.
IKT-arkitekturen kan beskrive:
Informasjonsarkitektur - kan beskrive alle tjenester, arbeidsprosesser og overordnet informasjonsmodell. Informasjonsmodellen beskriver hvilke data kommunen behandler og relasjonene mellom disse.
Integrasjonsarkitektur - kan beskrive prinsipper for integrasjon, meldingsformidling og mellomvare osv.
Løsningsarkitektur - kan for eksempel beskrive prinsipper og føringer knyttet til applikasjonskart, systemkart og utviklingsmetodikk.
Teknisk arkitektur - kan beskrive nettverkskomponenter, kommunikasjon, maskinvare og liknende.
Mål
1 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en beskrivelse av sin IKT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier.
Tiltak
1 KS vil utarbeide et overordnet rammeverk for beskrivelse av IKT-arkitektur innenfor kommunal sektor.
Kommunen/fylkeskommunen har behov for oversikt over og styring med ressursbruken innenfor IKT-området. IKT-arkitekturen skal beskrive sammenhengen mellom kommunens strategiske mål og teknologiske behov. Arkitekturen kobler visjon, forretningsplan, strategi og prosesser til IKT-strategier og -ressurser. IKT-arkitektur kan sammenliknes med en reguleringsplan for et boligområde, med boliger, offentlige bygg osv. Reguleringsplanen bestemmer forholdet til andre planer, hvordan viktig infrastruktur plasseres og henger sammen, og hvordan infrastrukturen skal dimensjoneres.
IKT-arkitekturen kan beskrive:
Informasjonsarkitektur - kan beskrive alle tjenester, arbeidsprosesser og overordnet informasjonsmodell. Informasjonsmodellen beskriver hvilke data kommunen behandler og relasjonene mellom disse.
Integrasjonsarkitektur - kan beskrive prinsipper for integrasjon, meldingsformidling og mellomvare osv.
Løsningsarkitektur - kan for eksempel beskrive prinsipper og føringer knyttet til applikasjonskart, systemkart og utviklingsmetodikk.
Teknisk arkitektur - kan beskrive nettverkskomponenter, kommunikasjon, maskinvare og liknende.
Mål
1 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en beskrivelse av sin IKT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier.
Tiltak
1 KS vil utarbeide et overordnet rammeverk for beskrivelse av IKT-arkitektur innenfor kommunal sektor.
11. Åpne standarder
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFK-planen i kommentarfeltet nedenfor.
Programvaremarkedet favoriserer det produktet flest bruker, og slik oppstår det gjerne monopolsituasjoner innenfor segmenter av markedet. Dette er en uheldig situasjon for kommuner og fylkeskommuner som kundegruppe. Noen kommuner er i en del tilfeller låst til enkelte leverandører fordi ingen konkurrenter kan tilby produkter som kan kommunisere med de systemene kommunen allerede har investert i.
Innføring av elektronisk forvaltning i kommunesektoren forutsetter at systemene i offentlig sektor kan samhandle seg imellom og med innbyggere og næringsliv på en bedre måte enn i dag. Ved å definere felles IKT-standarder for offentlig sektor, basert på gjeldende internasjonale åpne standarder, vil man kunne sikre bedre samhandling mellom offentlige virksomheter også på tvers av forvaltningsnivåer, uavhengig av leverandører. Kommuner og fylkeskommuner bør ved framtidige anskaffelser legge til grunn at leverandører skal støtte åpne standarder, i henhold til de føringer som er gjeldende for offentlig sektor gjennom anvisningene i referansekatalogen for IT-standarder.
Standardiseringsrådet for offentlig sektor ble etablert i 2006. Standardiseringsrådet skal gi anbefalinger til Fornyings- og administrasjonsdepartementet om IKT-standarder for offentlige virksomheter. IKT-standardene og anbefalingene er å finne i referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor. Rådet har medlemmer fra statsetater, kommunesektoren og organisasjoner med standardisering som kjernevirksomhet.
Se Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor
KS' standardiseringsråd ble etablert i januar 2007. Standardiseringsrådet skal forvalte kommunale/fylkeskommunale standarder. I tillegg skal rådet sikre at kommunesektorens interesser i Fornyings- og administrasjonsdepartementets standardiseringsråd blir ivaretatt, samt bidra til at åpne standarder blir etterspurt i anskaffelsesprosesser gjennom utvikling av kravspesifikasjoner der relevante standarder blir tatt med. Det er et viktig mål for rådets arbeid å forenkle transport av data mellom systemer på en standardisert måte. Dette vil bidra til at det vil bli langt enklere å bytte IKT-løsninger.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet krav til åpne standarder i sine styringsdokumenter for IKT.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha implementert gjeldende krav til bruk av åpne standarder på alle områder.
Tiltak
1 KS vil påvirke leverandørene til å tilpasse bruk av åpne dokumentformater og gjeldende statlige og internasjonale åpne standarder i sine systemer.
2 KS vil sørge for forvaltning og utvikling av standarder for data- og dokumentutveksling i kommunal sektor.
Programvaremarkedet favoriserer det produktet flest bruker, og slik oppstår det gjerne monopolsituasjoner innenfor segmenter av markedet. Dette er en uheldig situasjon for kommuner og fylkeskommuner som kundegruppe. Noen kommuner er i en del tilfeller låst til enkelte leverandører fordi ingen konkurrenter kan tilby produkter som kan kommunisere med de systemene kommunen allerede har investert i.
Innføring av elektronisk forvaltning i kommunesektoren forutsetter at systemene i offentlig sektor kan samhandle seg imellom og med innbyggere og næringsliv på en bedre måte enn i dag. Ved å definere felles IKT-standarder for offentlig sektor, basert på gjeldende internasjonale åpne standarder, vil man kunne sikre bedre samhandling mellom offentlige virksomheter også på tvers av forvaltningsnivåer, uavhengig av leverandører. Kommuner og fylkeskommuner bør ved framtidige anskaffelser legge til grunn at leverandører skal støtte åpne standarder, i henhold til de føringer som er gjeldende for offentlig sektor gjennom anvisningene i referansekatalogen for IT-standarder.
Standardiseringsrådet for offentlig sektor ble etablert i 2006. Standardiseringsrådet skal gi anbefalinger til Fornyings- og administrasjonsdepartementet om IKT-standarder for offentlige virksomheter. IKT-standardene og anbefalingene er å finne i referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor. Rådet har medlemmer fra statsetater, kommunesektoren og organisasjoner med standardisering som kjernevirksomhet.
Se Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor
KS' standardiseringsråd ble etablert i januar 2007. Standardiseringsrådet skal forvalte kommunale/fylkeskommunale standarder. I tillegg skal rådet sikre at kommunesektorens interesser i Fornyings- og administrasjonsdepartementets standardiseringsråd blir ivaretatt, samt bidra til at åpne standarder blir etterspurt i anskaffelsesprosesser gjennom utvikling av kravspesifikasjoner der relevante standarder blir tatt med. Det er et viktig mål for rådets arbeid å forenkle transport av data mellom systemer på en standardisert måte. Dette vil bidra til at det vil bli langt enklere å bytte IKT-løsninger.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet krav til åpne standarder i sine styringsdokumenter for IKT.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha implementert gjeldende krav til bruk av åpne standarder på alle områder.
Tiltak
1 KS vil påvirke leverandørene til å tilpasse bruk av åpne dokumentformater og gjeldende statlige og internasjonale åpne standarder i sine systemer.
2 KS vil sørge for forvaltning og utvikling av standarder for data- og dokumentutveksling i kommunal sektor.
12. Integrasjon av IKT-systemer
Denne teksten er fra eKommune 2012. Innspill til BFK-planen skrives i kommentarfeltet nedenfor.
De siste årene har integrasjon mellom portalløsninger, sak/arkivsystemer og fagsystemer kommet i fokus. Mangel på integrasjon og muligheter for sømløs overføring av data mellom ulike løsninger er trolig den største hindringen for automatisert saksbehandling. Årsaken er at løsningene er levert av forskjellige leverandører og ikke «snakker sammen». Integrasjon er nødvendig for å kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger for publikum og næringsliv. Ved å sørge for sømløs overføring av data mellom ulike systemer vil en også i betydelig grad kunne effektivisere offentlig saksbehandling og sikre bedre datakvalitet.
KS har utarbeidet en forvaltningsstandard for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer og fagsystemer (Noark 4 Web Services). Standarden baserer seg på samspill med andre åpne standarder. Forvaltningen av standarden er overført til Arkivverket og tatt inn som et tillegg til Noark 4. KS har satt i gang arbeidet med å utvikle en metodikk for å standardisere integrasjonen mellom skjermdialogløsninger, fagsystemer og sak-/arkivsystemer. Denne vil være ferdig i løpet av 2008.
KS har utarbeidet felles kravspesifikasjoner for anskaffelse av skjermdialogløsninger og for eServicetorg. Kravspesifikasjonsarbeidet bør videreføres til nye områder både for å sikre integrasjon mot andre systemer og for å forenkle spesifikasjonsarbeidet for kommunene ved anskaffelser.
Mål
1 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk IKT-løsninger som sikrer sømløs overføring av data mellom portaler, databaser, sak-/arkivsystemer og fagsystemer for ett eller flere av de viktigste tjenesteområdene.
Tiltak
1 KS vil utvikle kravspesifikasjoner for systemer som er avgjørende for effektiv administrasjon og saksbehandling.
2 KS vil utvikle og forvalte standarder for integrasjon mellom datafangstsystemer, sak-/arkivsystemer og fagsystemer.
De siste årene har integrasjon mellom portalløsninger, sak/arkivsystemer og fagsystemer kommet i fokus. Mangel på integrasjon og muligheter for sømløs overføring av data mellom ulike løsninger er trolig den største hindringen for automatisert saksbehandling. Årsaken er at løsningene er levert av forskjellige leverandører og ikke «snakker sammen». Integrasjon er nødvendig for å kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger for publikum og næringsliv. Ved å sørge for sømløs overføring av data mellom ulike systemer vil en også i betydelig grad kunne effektivisere offentlig saksbehandling og sikre bedre datakvalitet.
KS har utarbeidet en forvaltningsstandard for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer og fagsystemer (Noark 4 Web Services). Standarden baserer seg på samspill med andre åpne standarder. Forvaltningen av standarden er overført til Arkivverket og tatt inn som et tillegg til Noark 4. KS har satt i gang arbeidet med å utvikle en metodikk for å standardisere integrasjonen mellom skjermdialogløsninger, fagsystemer og sak-/arkivsystemer. Denne vil være ferdig i løpet av 2008.
KS har utarbeidet felles kravspesifikasjoner for anskaffelse av skjermdialogløsninger og for eServicetorg. Kravspesifikasjonsarbeidet bør videreføres til nye områder både for å sikre integrasjon mot andre systemer og for å forenkle spesifikasjonsarbeidet for kommunene ved anskaffelser.
Mål
1 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk IKT-løsninger som sikrer sømløs overføring av data mellom portaler, databaser, sak-/arkivsystemer og fagsystemer for ett eller flere av de viktigste tjenesteområdene.
Tiltak
1 KS vil utvikle kravspesifikasjoner for systemer som er avgjørende for effektiv administrasjon og saksbehandling.
2 KS vil utvikle og forvalte standarder for integrasjon mellom datafangstsystemer, sak-/arkivsystemer og fagsystemer.
13. Fri programvare
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFK-planen i kommentarfeltet nedenfor.
Både i Norge og i mange andre europeiske land har anvendelse av fri programvare i offentlig sektor blitt mer utbredt. Estimater gjort av Gartner Group viser at 80 prosent av all programvare utviklet i 2012 vil ha elementer av åpen kildekode. Fri programvare gir større leverandørfrihet, bedre mulighet for lokal næringsutvikling og økt konkurranse. For lokale IKT-bedrifter vil fri programvare kunne være avgjørende for utvikling av gode løsninger, i konkurranse med store nasjonale og internasjonale aktører.
Fri programvare er basert på tanken om samhandling og deling av teknologi og kompetanse. Med utgangspunkt i at alle kommuner har behov for programvare med tilnærmet lik funksjonalitet for å utvikle tjenester, kan det være store gevinster å hente ved å etablere «økosystem» av kommuner som utvikler løsninger basert på fri programvare og deler disse løsningene med andre kommuner.
Den største barrieren for å ta i bruk fri programvare er mangel på kompetanse hos brukerne. Dette kan være kunnskap om juridiske forhold, lisensregler, sikkerhet og forhold rundt videreutvikling og vedlikehold av programvaren.
Faggruppe for fri programvare og åpne standarder
Det er etablert en egen faggruppe for fri programvare under KS' IKT-forum. Faggruppen skal være en pådriver for utbredelse av fri programvare og åpne standarder innenfor kommunesektoren. Arbeidsområder for faggruppen er bl.a. utbredelsen av fri programvare, lisenspolitikk, krav til bruk av åpne standarder i kravspesifikasjoner og bedre elektronisk samhandling mellom offentlige virksomheter.
KS har i samarbeid med IKT-Norge, Rådet for Drammens-regionen, Buskerud fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud etablert nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Senteret er etablert med hovedkontor i Drammen. Det skal bidra til økt bruk av fri programvare i offentlig sektor og skal ha en pådriver-, informasjons- og tilretteleggerrolle, for å bidra til økt kompetanse om fri programvare.
Kompetansesenteret har også etablert Delingsbazaren, der offentlige virksomheter kan dele programvare som er utviklet med offentlige midler. Se friprog.no og delingsbazaren.no.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha vurdert bruk av fri programvare innenfor administrasjon og grunnutdanning.
2 I løpet av 2012 skal kommuner og fylkeskommuner ha vurdert bruk av fri programvare innenfor helse og omsorg og andre sentrale virksomhetsområder.
Tiltak
1 KS vil støtte tiltak som øker forståelse og kunnskap knyttet til anskaffelse anvendelse og implementering av systemløsninger basert på fri programvare.
2 KS vil legge til rette for erfaringsutveksling om bruk av fri programvare i kommunesektoren.
Både i Norge og i mange andre europeiske land har anvendelse av fri programvare i offentlig sektor blitt mer utbredt. Estimater gjort av Gartner Group viser at 80 prosent av all programvare utviklet i 2012 vil ha elementer av åpen kildekode. Fri programvare gir større leverandørfrihet, bedre mulighet for lokal næringsutvikling og økt konkurranse. For lokale IKT-bedrifter vil fri programvare kunne være avgjørende for utvikling av gode løsninger, i konkurranse med store nasjonale og internasjonale aktører.
Fri programvare er basert på tanken om samhandling og deling av teknologi og kompetanse. Med utgangspunkt i at alle kommuner har behov for programvare med tilnærmet lik funksjonalitet for å utvikle tjenester, kan det være store gevinster å hente ved å etablere «økosystem» av kommuner som utvikler løsninger basert på fri programvare og deler disse løsningene med andre kommuner.
Den største barrieren for å ta i bruk fri programvare er mangel på kompetanse hos brukerne. Dette kan være kunnskap om juridiske forhold, lisensregler, sikkerhet og forhold rundt videreutvikling og vedlikehold av programvaren.
Faggruppe for fri programvare og åpne standarder
Det er etablert en egen faggruppe for fri programvare under KS' IKT-forum. Faggruppen skal være en pådriver for utbredelse av fri programvare og åpne standarder innenfor kommunesektoren. Arbeidsområder for faggruppen er bl.a. utbredelsen av fri programvare, lisenspolitikk, krav til bruk av åpne standarder i kravspesifikasjoner og bedre elektronisk samhandling mellom offentlige virksomheter.
KS har i samarbeid med IKT-Norge, Rådet for Drammens-regionen, Buskerud fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud etablert nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Senteret er etablert med hovedkontor i Drammen. Det skal bidra til økt bruk av fri programvare i offentlig sektor og skal ha en pådriver-, informasjons- og tilretteleggerrolle, for å bidra til økt kompetanse om fri programvare.
Kompetansesenteret har også etablert Delingsbazaren, der offentlige virksomheter kan dele programvare som er utviklet med offentlige midler. Se friprog.no og delingsbazaren.no.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha vurdert bruk av fri programvare innenfor administrasjon og grunnutdanning.
2 I løpet av 2012 skal kommuner og fylkeskommuner ha vurdert bruk av fri programvare innenfor helse og omsorg og andre sentrale virksomhetsområder.
Tiltak
1 KS vil støtte tiltak som øker forståelse og kunnskap knyttet til anskaffelse anvendelse og implementering av systemløsninger basert på fri programvare.
2 KS vil legge til rette for erfaringsutveksling om bruk av fri programvare i kommunesektoren.
14. Grønn IT
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFK-planen i kommentarfeltet nedenfor.
Av verdens samlede IKT-kostnader utgjør energibruken omtrent 40 prosent. Dersom behovet for kapasitet fortsetter å øke som i dag, vil dette tallet bli dramatisk høyere de neste årene. I 2010 anslås det at energikostnadene vil utgjøre omtrent halvparten av de samlede kostnadene knyttet til maskinvare.
Servere og serverrom står for en betydelig del av energiforbruket i kommunale bygg, og forbruket fortsetter å øke. Gjennom konsolidering og virtualisering av servere og ved å benytte styringssystemer for strøm er det mulig å redusere behovet for energi.
Leverandører i IKT-markedet ser konkurransefortrinn gjennom å tilby mer miljøvennlige produkter. Utfordringen er at kommuner og fylkeskommuner svært sjelden etterspør slike produkter i sine anskaffelsesprosesser.
Produktenes livsløp er av betydning for energiforbruk og miljøpåvirkning. Kommunal sektor bør sette miljøkrav til produksjon og avhendingsprosesser for PC-er, skrivere og liknende utstyr når de går til anskaffelser. I tillegg bør det legges en strategi for å forlenge levetiden, vurdere gjenbruk eller omfordeling og eventuelt resirkulering av produktene.
Automatisering av arbeidsprosesser kan bidra til redusert energiforbruk. Ved å tilby digitale tjenester, som søknadsskjema på Internett, kan innbyggere søke om tjenester uten å måtte bruke transportmidler eller papir. Innføring av elektronisk handel og elektronisk fakturering er andre tiltak som kan bidra til redusert energibruk.
Kommunal sektor har brede kontaktflater og oppgaver som innebærer mye reisevirksomhet. Ved å utnytte de mulighetene teknologien gir gjennom for eksempel videokonferanser og telefonmøter, kan kommunene bidra til reduserte miljøutslipp. Økt bruk av hjemmekontor kan bidra til redusert bruk av transportmidler. Det samme kan bred utnyttelse av IKT-systemer for overvåking og drift av kommunaltekniske anlegg, som for eksempel pumpestasjoner.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet energi- og miljøtiltak i sine styringsdokumenter for IKT.
2 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet miljøkrav i sine anskaffelsesdokumenter for nye IKT-systemer.
Tiltak
1. KS vil, sammen med IKT-Norge og andre relevante aktører, arbeide for at det legges økt vekt på energi og miljø innenfor IKT-området.
Av verdens samlede IKT-kostnader utgjør energibruken omtrent 40 prosent. Dersom behovet for kapasitet fortsetter å øke som i dag, vil dette tallet bli dramatisk høyere de neste årene. I 2010 anslås det at energikostnadene vil utgjøre omtrent halvparten av de samlede kostnadene knyttet til maskinvare.
Servere og serverrom står for en betydelig del av energiforbruket i kommunale bygg, og forbruket fortsetter å øke. Gjennom konsolidering og virtualisering av servere og ved å benytte styringssystemer for strøm er det mulig å redusere behovet for energi.
Leverandører i IKT-markedet ser konkurransefortrinn gjennom å tilby mer miljøvennlige produkter. Utfordringen er at kommuner og fylkeskommuner svært sjelden etterspør slike produkter i sine anskaffelsesprosesser.
Produktenes livsløp er av betydning for energiforbruk og miljøpåvirkning. Kommunal sektor bør sette miljøkrav til produksjon og avhendingsprosesser for PC-er, skrivere og liknende utstyr når de går til anskaffelser. I tillegg bør det legges en strategi for å forlenge levetiden, vurdere gjenbruk eller omfordeling og eventuelt resirkulering av produktene.
Automatisering av arbeidsprosesser kan bidra til redusert energiforbruk. Ved å tilby digitale tjenester, som søknadsskjema på Internett, kan innbyggere søke om tjenester uten å måtte bruke transportmidler eller papir. Innføring av elektronisk handel og elektronisk fakturering er andre tiltak som kan bidra til redusert energibruk.
Kommunal sektor har brede kontaktflater og oppgaver som innebærer mye reisevirksomhet. Ved å utnytte de mulighetene teknologien gir gjennom for eksempel videokonferanser og telefonmøter, kan kommunene bidra til reduserte miljøutslipp. Økt bruk av hjemmekontor kan bidra til redusert bruk av transportmidler. Det samme kan bred utnyttelse av IKT-systemer for overvåking og drift av kommunaltekniske anlegg, som for eksempel pumpestasjoner.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet energi- og miljøtiltak i sine styringsdokumenter for IKT.
2 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet miljøkrav i sine anskaffelsesdokumenter for nye IKT-systemer.
Tiltak
1. KS vil, sammen med IKT-Norge og andre relevante aktører, arbeide for at det legges økt vekt på energi og miljø innenfor IKT-området.
15. Kommunikasjonsløsninger ( IKT-infrastruktur)
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFK-planen i kommentarfeltet nedenfor.
For å realisere målsettingene om økt elektronisk samhandling på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og kommunegrenser er kommunesektoren avhengig av bredbånd med tilstrekkelig båndbredde. Bredbånd er også viktig for å utvikle nye elektroniske tjenester.
Bredbåndsutbygging blir vurdert som et viktig virkemiddel for verdiskapende virksomhet. Spesielt gjelder dette distriktsutbygging og muligheten til at bedrifter i distriktene via bredbånd skal få en nærhet til nasjonale og internasjonale markeder som gjør at de kan konkurrere på tilnærmet like vilkår med mer sentralt plasserte virksomheter. Både bedrifter og innbyggere forventer tilgang til bredbånd. For å kunne tilfredsstille behovene er det viktig at kommuner og fylkeskommuner planlegger en hensiktsmessig bredbåndsinfrastruktur lokalt og regionalt.
Det har vist seg at kommersielle leverandører ikke har vært i stand til bygge ut høyhastighetsnett i alle deler av landet, og at det har vært nødvendig med offentlig finansiering for å oppnå full dekning. En vesentlig del av utbyggingen av bredbånd de siste årene har skjedd gjennom offentlige tilskudd og regionale utbyggingssamarbeid mellom kommuner/fylkeskommuner og lokale kraftselskap. Dette har ført til at Norge ligger langt fremme internasjonalt med en bredbåndstilgang som nærmer seg 100 prosent[1] (minimum ADSL-kapasitet). Det er likevel mindre områder som pga. gammel infrastruktur har begrenset eller ingen tilgang til bredbånd, og det er foreløpig bare en begrenset andel av husstandene som har mulighet for fibertilknytning. Dette innebærer at det fortsatt eksisterer digitale skiller mellom dem som har ingen eller svært begrenset tilgang til bredbånd, og dem som har tilgang til høy kapasitet.
Prinsippet om lik tilgang for alle og fri konkurranse må ivaretas både for å hindre monopolsituasjoner og for å sikre at brukerne har tilstrekkelig tilgang til nødvendig infrastruktur. Selv om lovverket skal motvirke monopolsituasjoner og stimulere til fri konkurranse, må kommunene likevel ha et aktivt forhold til dette. All offentlig eid infrastruktur bør være tilrettelagt som åpne nett som er tilgjengelige for alle tjenesteleverandører.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha sørget for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til alle kommunale virksomheter.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha planlagt en hensiktsmessig bredbåndsinfrastruktur lokalt og regionalt.
Tiltak
1 KS vil bidra til utveksling av informasjon og erfaringer om planlegging og utbygging av bredbånd.
For å realisere målsettingene om økt elektronisk samhandling på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og kommunegrenser er kommunesektoren avhengig av bredbånd med tilstrekkelig båndbredde. Bredbånd er også viktig for å utvikle nye elektroniske tjenester.
Bredbåndsutbygging blir vurdert som et viktig virkemiddel for verdiskapende virksomhet. Spesielt gjelder dette distriktsutbygging og muligheten til at bedrifter i distriktene via bredbånd skal få en nærhet til nasjonale og internasjonale markeder som gjør at de kan konkurrere på tilnærmet like vilkår med mer sentralt plasserte virksomheter. Både bedrifter og innbyggere forventer tilgang til bredbånd. For å kunne tilfredsstille behovene er det viktig at kommuner og fylkeskommuner planlegger en hensiktsmessig bredbåndsinfrastruktur lokalt og regionalt.
Det har vist seg at kommersielle leverandører ikke har vært i stand til bygge ut høyhastighetsnett i alle deler av landet, og at det har vært nødvendig med offentlig finansiering for å oppnå full dekning. En vesentlig del av utbyggingen av bredbånd de siste årene har skjedd gjennom offentlige tilskudd og regionale utbyggingssamarbeid mellom kommuner/fylkeskommuner og lokale kraftselskap. Dette har ført til at Norge ligger langt fremme internasjonalt med en bredbåndstilgang som nærmer seg 100 prosent[1] (minimum ADSL-kapasitet). Det er likevel mindre områder som pga. gammel infrastruktur har begrenset eller ingen tilgang til bredbånd, og det er foreløpig bare en begrenset andel av husstandene som har mulighet for fibertilknytning. Dette innebærer at det fortsatt eksisterer digitale skiller mellom dem som har ingen eller svært begrenset tilgang til bredbånd, og dem som har tilgang til høy kapasitet.
Prinsippet om lik tilgang for alle og fri konkurranse må ivaretas både for å hindre monopolsituasjoner og for å sikre at brukerne har tilstrekkelig tilgang til nødvendig infrastruktur. Selv om lovverket skal motvirke monopolsituasjoner og stimulere til fri konkurranse, må kommunene likevel ha et aktivt forhold til dette. All offentlig eid infrastruktur bør være tilrettelagt som åpne nett som er tilgjengelige for alle tjenesteleverandører.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha sørget for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til alle kommunale virksomheter.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha planlagt en hensiktsmessig bredbåndsinfrastruktur lokalt og regionalt.
Tiltak
1 KS vil bidra til utveksling av informasjon og erfaringer om planlegging og utbygging av bredbånd.
16. Strategisk IKT-ledelse
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFK-planen i kommentarfeltet nedenfor.
Kommuner og fylkeskommuner satser betydelige beløp på anskaffelse og drift av IKT-løsninger. For å kunne hente ut gevinster av IKT-satsingen er det avgjørende at ledere på alle nivåer i organisasjonen har kunnskap og evne til virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, med utgangspunkt i de muligheter teknologien gir for effektivisering og bedre tjenester.
Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner må også ha tilstrekkelig kunnskap for å forstå og fatte strategiske beslutninger på IKT-området.
Behovet for nye løsninger må være forankret i reelle behov som støtter seg på strategiske virksomhetsmål. Gjennomføring av endringsprosesser må være forankret i ledelsen, men det er ikke mulig å gjennomføre endringer uten at alle berørte er motivert for å ta ut gevinstene. Et teknologisk velfundert prosjekt risikerer å feile uten en god plan for hvordan gevinstene skal håndteres.
Gevinstene ved IKT-investeringer kan som regel ikke tas ut før det er gjennomført organisasjonsendringer og kompetanseheving i virksomheten. Ofte må det også skapes kulturendringer. Gevinstene kan dessuten lett bli usynliggjort fordi frigjorte ressurser, som i stor grad vil være personalressurser, umiddelbart blir overført til nye eller andre oppgaver eller til kvalitetsheving av eksisterende tjenester.
Bedre dokumentasjon av gevinstene ved IKT-investeringer og god kontroll med gjennomføringen av IKT-prosjekter er nødvendig for å legitimere satsing på IKT som et viktig verktøy for kvalitetsheving, effektivisering og frigjøring av ressurser. I denne sammenheng er det behov både for å utvikle metoder og å formidle kunnskap og erfaringer.
Strategisk IKT-planlegging gjør det enklere å foreta de riktige strategiske valgene. KS har utviklet en verktøykasse for IKT-planlegging som et hjelpemiddel for kommunene til å analysere egen virksomhet og utvikle IKT-strategi tilpasset egne behov.
Mål
1 I løpet av 2009 skal toppledere i kommuner og fylkeskommuner ha opparbeidet tilstrekkelig kompetanse til å kunne lede arbeidet med å utvikle en IKT-strategi og realisere gevinster ved IKT-investeringer.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha gjennomført strategisk IKT-planlegging som er knyttet til kommunens overordnede målsettinger.
3 I løpet av 2010 skal folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner ha opparbeidet kunnskap om betydningen av IKT som virkemiddel for omstilling, effektivisering og kvalitetsheving i egen kommune.
4 I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne dokumentere gevinster ved IKT-investeringer.
Tiltak
1 KS vil tilby kurs for ledere i kommuner og fylkeskommuner i strategisk IKT-ledelse og gevinstrealisering.
2 KS vil tilby konsulenttjenester i strategisk IKT-ledelse og IKT-planlegging.
3 KS vil tilby en folkevalgtdag om IKT som ledd i Folkevalgtprogrammet.
4 KS vil utvikle metoder og verktøy for gevinsthåndtering.
Kommuner og fylkeskommuner satser betydelige beløp på anskaffelse og drift av IKT-løsninger. For å kunne hente ut gevinster av IKT-satsingen er det avgjørende at ledere på alle nivåer i organisasjonen har kunnskap og evne til virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, med utgangspunkt i de muligheter teknologien gir for effektivisering og bedre tjenester.
Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner må også ha tilstrekkelig kunnskap for å forstå og fatte strategiske beslutninger på IKT-området.
Behovet for nye løsninger må være forankret i reelle behov som støtter seg på strategiske virksomhetsmål. Gjennomføring av endringsprosesser må være forankret i ledelsen, men det er ikke mulig å gjennomføre endringer uten at alle berørte er motivert for å ta ut gevinstene. Et teknologisk velfundert prosjekt risikerer å feile uten en god plan for hvordan gevinstene skal håndteres.
Gevinstene ved IKT-investeringer kan som regel ikke tas ut før det er gjennomført organisasjonsendringer og kompetanseheving i virksomheten. Ofte må det også skapes kulturendringer. Gevinstene kan dessuten lett bli usynliggjort fordi frigjorte ressurser, som i stor grad vil være personalressurser, umiddelbart blir overført til nye eller andre oppgaver eller til kvalitetsheving av eksisterende tjenester.
Bedre dokumentasjon av gevinstene ved IKT-investeringer og god kontroll med gjennomføringen av IKT-prosjekter er nødvendig for å legitimere satsing på IKT som et viktig verktøy for kvalitetsheving, effektivisering og frigjøring av ressurser. I denne sammenheng er det behov både for å utvikle metoder og å formidle kunnskap og erfaringer.
Strategisk IKT-planlegging gjør det enklere å foreta de riktige strategiske valgene. KS har utviklet en verktøykasse for IKT-planlegging som et hjelpemiddel for kommunene til å analysere egen virksomhet og utvikle IKT-strategi tilpasset egne behov.
Mål
1 I løpet av 2009 skal toppledere i kommuner og fylkeskommuner ha opparbeidet tilstrekkelig kompetanse til å kunne lede arbeidet med å utvikle en IKT-strategi og realisere gevinster ved IKT-investeringer.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha gjennomført strategisk IKT-planlegging som er knyttet til kommunens overordnede målsettinger.
3 I løpet av 2010 skal folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner ha opparbeidet kunnskap om betydningen av IKT som virkemiddel for omstilling, effektivisering og kvalitetsheving i egen kommune.
4 I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne dokumentere gevinster ved IKT-investeringer.
Tiltak
1 KS vil tilby kurs for ledere i kommuner og fylkeskommuner i strategisk IKT-ledelse og gevinstrealisering.
2 KS vil tilby konsulenttjenester i strategisk IKT-ledelse og IKT-planlegging.
3 KS vil tilby en folkevalgtdag om IKT som ledd i Folkevalgtprogrammet.
4 KS vil utvikle metoder og verktøy for gevinsthåndtering.
17. Kompetanseutvikling
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFK-planen i kommentarfeltet nedenfor.
Kompetanse er viktig for utviklingen av moderne digital forvaltning. Ledere i norske kommuner har pekt på mangel på IKT-kompetanse som den største barrieren for å nå målene i eKommune 2009. I kommunesektoren er behovet for IKT-kompetanse forskjellig for ulike grupper av ansatte. Behovet for kommunale ledere er i stor grad knyttet til effekten av IKT som strategisk virkemiddel, mens det for andre ansatte kan være knyttet til bruk av særskilte fagsystemer.
Kompetansegapet er trolig størst i helse- og omsorgstjenesten. Undersøkelser har påvist et gjennomgående lavt kompetansenivå, både når det gjelder grunnleggende IKT-kunnskap, og når det gjelder kunnskap om bruk av viktige verktøy som for eksempel elektronisk pasientjournal. Etter hvert som kommunene knyttes til helsenettet og de ansatte i helse- og omsorgstjenesten forutsettes å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger, legevakt osv., vil det være avgjørende at alle ansatte har opparbeidet tilstrekkelig kompetanse i bruk av elektroniske hjelpemidler.
De ansattes kompetanse i bruk av IKT er avgjørende for effektiv forvaltning og tjenesteyting. Derfor bør kommunen kartlegge den digitale kompetansen til sine ansatte. Hensikten er å få oversikt over både den grunnleggende og den fagspesifikke IKT-kompetansen. Det er viktig å sikre at alle ansatte har et minimum av kunnskaper, samtidig som spesifikke kunnskapskrav til ulike grupper ansatte må følges opp med analyser og opplæring. Det er viktig at kommunen har et tilbud om enten interne eller eksterne kurs på riktig nivå. Mange kommuner kan ha nytte av e-læringsløsninger.
FriKomPort
FriKomPort er en kompetanseportal for registrering og administrering av kurs og kurspåmeldinger. Systemet gir kommunen mulighet til å ha en oversikt over hvilke kompetansetiltak som tilbys de ansatte til enhver tid og inneholder også mulighet for å legge inn e-læringsprogrammer. Portalen gjør at kommuner kan gå sammen om kompetansetiltak på tvers av kommunegrensene.
Dette er et referanseprosjekt innen fri programvare og bruker bare åpne standarder. I dag benyttes løsningen av et tjuetall kommuner, fylkeskommuner og politiske partier.
Se FriKomPort
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en plan for de ansattes kompetanseutvikling på IKT-området.
Tiltak
1 KS vil bidra til kompetanseutvikling gjennom KS IKT-forum.
Kompetanse er viktig for utviklingen av moderne digital forvaltning. Ledere i norske kommuner har pekt på mangel på IKT-kompetanse som den største barrieren for å nå målene i eKommune 2009. I kommunesektoren er behovet for IKT-kompetanse forskjellig for ulike grupper av ansatte. Behovet for kommunale ledere er i stor grad knyttet til effekten av IKT som strategisk virkemiddel, mens det for andre ansatte kan være knyttet til bruk av særskilte fagsystemer.
Kompetansegapet er trolig størst i helse- og omsorgstjenesten. Undersøkelser har påvist et gjennomgående lavt kompetansenivå, både når det gjelder grunnleggende IKT-kunnskap, og når det gjelder kunnskap om bruk av viktige verktøy som for eksempel elektronisk pasientjournal. Etter hvert som kommunene knyttes til helsenettet og de ansatte i helse- og omsorgstjenesten forutsettes å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger, legevakt osv., vil det være avgjørende at alle ansatte har opparbeidet tilstrekkelig kompetanse i bruk av elektroniske hjelpemidler.
De ansattes kompetanse i bruk av IKT er avgjørende for effektiv forvaltning og tjenesteyting. Derfor bør kommunen kartlegge den digitale kompetansen til sine ansatte. Hensikten er å få oversikt over både den grunnleggende og den fagspesifikke IKT-kompetansen. Det er viktig å sikre at alle ansatte har et minimum av kunnskaper, samtidig som spesifikke kunnskapskrav til ulike grupper ansatte må følges opp med analyser og opplæring. Det er viktig at kommunen har et tilbud om enten interne eller eksterne kurs på riktig nivå. Mange kommuner kan ha nytte av e-læringsløsninger.
FriKomPort
FriKomPort er en kompetanseportal for registrering og administrering av kurs og kurspåmeldinger. Systemet gir kommunen mulighet til å ha en oversikt over hvilke kompetansetiltak som tilbys de ansatte til enhver tid og inneholder også mulighet for å legge inn e-læringsprogrammer. Portalen gjør at kommuner kan gå sammen om kompetansetiltak på tvers av kommunegrensene.
Dette er et referanseprosjekt innen fri programvare og bruker bare åpne standarder. I dag benyttes løsningen av et tjuetall kommuner, fylkeskommuner og politiske partier.
Se FriKomPort
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en plan for de ansattes kompetanseutvikling på IKT-området.
Tiltak
1 KS vil bidra til kompetanseutvikling gjennom KS IKT-forum.
Abonner på:
Innlegg (Atom)