Geografisk informasjon spiller en viktig rolle både i samfunnsplanlegging, naturforvaltning og utvikling av tjenester rettet mot næringslivet og innbyggerne. Tilgang til korrekt og oppdatert geografisk informasjon er avgjørende for kommunal saksbehandling og utvikling av kvalitativt gode tjenester. For næringslivet ligger det betydelige verdiskapingsmuligheter i å utvikle tjenester på bakgrunn av geodata.
Kommunene har et vesentlig ansvar for kartlegging, lagring og formidling av geodata i samarbeid med bl.a. Statens kartverk. Samarbeidet er organisert gjennom Geovekst og Norge digitalt. Geovekst fokuserer på felles finansiering og etablering av basis geodata, mens Norge digitalt i tillegg omfatter temainformasjon på områder som natur- og miljøvern, kulturvern, landbruk, geologi, infrastruktur, eiendom og grenser osv. De fleste kommuner og fylkeskommuner deltar i Norge digitalt. Innenfor Geovekst er det etablert et særskilt kommunesamarbeid (Geovekst-kommune) i regi av KS.
Norge digitalt åpner for muligheter til å modernisere arbeidsmåter innenfor offentlig sektor ved hjelp av IKT. Teknologiske løsninger kan tas i bruk for å koble sammen informasjon fra ulike fagområder. Enkel tilgang til stedfestet informasjon fra kommunene og fylkeskommunene på Internett vil bidra til å bygge kunnskapssamfunnet og sikre bærekraftig forvaltning og utvikling. Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner deltar aktivt i Norge digitalt og løpende oppdaterer og gjør sine data tilgjengelige gjennom Norge digitalt-samarbeidet. Samtidig er det viktig at Geovekst-samarbeidet videreføres når det gjelder etablering av felles basisdata.
Matrikkelen er landets framtidige offisielle register over fast eiendom og skal erstatte dagens eiendoms-, adresse- og bygningsregister (GAB) og digitalt eiendomskartverk (DEK). Innføring av matrikkelen antas å ikke ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunene.
Norge digitalt
Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å framskaffe stedfestet informasjon og/eller er store brukere av slik informasjon. Samarbeidet er forankret i St.meld. nr. 30 (2002-2003) «Norge digitalt» - et felles fundament for verdiskaping. Statens kartverk er sekretariat for samarbeidet. Nærmere 400 kommuner og fylkeskommuner har inngått partsavtaler med Statens kartverk. KS samordner kommunenes og fylkeskommunenes interesser når det gjelder avtalene.
Mål
1 I løpet av 2008 skal alle kommuner og fylkeskommuner delta i Norge digitalt-samarbeidet.
2 Alle kommuner og fylkeskommuner skal legge til rette for at innbyggere og næringsliv skal kunne benytte kommunens geodata på en enkel måte.
3 I løpet av 2009 skal alle kommuner ha tatt i bruk matrikkelen.
Tiltak
1 KS vil arbeide for å ivareta kommunesektorens interesser innenfor Geovekst og Norge digitalt-samarbeidet.
søndag 30. august 2009
7. Elektronisk handel
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFK-planen i kommentarfeltet nedenfor.
E-handel er et virkemiddel for økt samhandling mellom innkjøpere og leverandører og for realisering av gevinster knyttet til effektivisering av anskaffelsesprosessen.
Offentlige anskaffelser er pålagt en rekke restriksjoner gjennom internasjonale handelsavtaler og lov om offentlige anskaffelser med forskrifter. Av dette følger grunnleggende krav om konkurranse, likebehandling, etterprøvbarhet og forutsigbarhet.
Den offentlige markedsplassen ehandel.no er etablert bl.a. for å ivareta disse hensynene og for å effektivisere anskaffelsesprosessen i offentlige virksomheter. E-handel over Markedsplassen bidrar til utvikling og bruk av digitale løsninger i forholdet mellom leverandører og offentlige innkjøpere i en prosess der standardisering og erfaringsdeling er viktige faktorer. Per 1. januar 2008 hadde mer enn 50 kommuner tegnet abonnements- eller intensjonsavtale med ehandel.no, men innkjøpsvolumene er relativt beskjedne.
Mange kommuner har tatt i bruk skanning av innkomne fakturaer for å forenkle attestasjons-, anvisnings- og betalingsrutiner. I 2006 hadde over 50 prosent av kommunene tatt i bruk elektronisk fakturahåndtering (inkl. skanning). Når det gjelder bruk av utgående e-faktura, hadde ca. 25 prosent av kommunene tatt i bruk denne muligheten i 2006. Både utgående og inngående fakturahåndtering gjør det mulig å hente ut betydelige effektiviseringsgevinster.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha målsettinger, strategier og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske prosesser.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk løsninger for elektronisk fakturering.
3 I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner ha innført elektronisk innkjøp og tatt i bruk markedsplassen ehandel.no.
Tiltak
1 KS vil utvikle veiledningsmateriell og bidra til informasjons- og erfaringsutveksling med hensyn til innføring av elektroniske innkjøpsprosesser.
E-handel er et virkemiddel for økt samhandling mellom innkjøpere og leverandører og for realisering av gevinster knyttet til effektivisering av anskaffelsesprosessen.
Offentlige anskaffelser er pålagt en rekke restriksjoner gjennom internasjonale handelsavtaler og lov om offentlige anskaffelser med forskrifter. Av dette følger grunnleggende krav om konkurranse, likebehandling, etterprøvbarhet og forutsigbarhet.
Den offentlige markedsplassen ehandel.no er etablert bl.a. for å ivareta disse hensynene og for å effektivisere anskaffelsesprosessen i offentlige virksomheter. E-handel over Markedsplassen bidrar til utvikling og bruk av digitale løsninger i forholdet mellom leverandører og offentlige innkjøpere i en prosess der standardisering og erfaringsdeling er viktige faktorer. Per 1. januar 2008 hadde mer enn 50 kommuner tegnet abonnements- eller intensjonsavtale med ehandel.no, men innkjøpsvolumene er relativt beskjedne.
Mange kommuner har tatt i bruk skanning av innkomne fakturaer for å forenkle attestasjons-, anvisnings- og betalingsrutiner. I 2006 hadde over 50 prosent av kommunene tatt i bruk elektronisk fakturahåndtering (inkl. skanning). Når det gjelder bruk av utgående e-faktura, hadde ca. 25 prosent av kommunene tatt i bruk denne muligheten i 2006. Både utgående og inngående fakturahåndtering gjør det mulig å hente ut betydelige effektiviseringsgevinster.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha målsettinger, strategier og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske prosesser.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk løsninger for elektronisk fakturering.
3 I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner ha innført elektronisk innkjøp og tatt i bruk markedsplassen ehandel.no.
Tiltak
1 KS vil utvikle veiledningsmateriell og bidra til informasjons- og erfaringsutveksling med hensyn til innføring av elektroniske innkjøpsprosesser.
8. Arkivering og saksbehandling
Denne teksten er fra eKommune 2012. Innspill til BFK-planen skrives i kommentarfeltet nedenfor.
Forvaltningens saksdokumenter er offentlige. Både arkivloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven stiller krav til offentlige organer når det gjelder arkiv. Arkiv består av dokumenter på et medium som lagrer informasjon for senere lesing, lytting, framvisning eller overføring. Arkivloven og forskriftene gjelder for alle typer arkiv og stiller krav til oppbevaring, håndtering og tilgjengeliggjøring. Dette gjelder også informasjon og dokumentasjon som håndteres i sak-/arkivsystem og fagsystem. Kommuner og fylkeskommuner må ha tilgang til digitalt depot som sikrer tilgang til dokumentene over tid.
Elektronisk arkiv er en av forutsetningene for elektronisk kommunikasjon og effektivisering av interne prosesser. Elektroniske saksbehandlingsløsninger som sikrer overføring av data mellom portaler, databaser, sak-/arkivsystemer og fagsystemer for de viktigste løsningene, krever at det utvikles standarder for dette, både organisatorisk, semantisk og teknologisk.
Riksarkivaren har etablert et prosjekt som skal utforme en ny versjon av Noark-standarden - Noark 5 - basert på erfaringene med Noark 4 og endringene i saksbehandling og arkivdanning. Noark 5-standarden har vært på høring og skal være ferdig i løpet av 2008/2009.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha gjennomgått og etablert rutiner for håndtering og gjenfinning av alle typer henvendelser.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert en løsning hvor korrespondanse til og fra forvaltningen er tilgjengelig på internett, med unntak av informasjon som inneholder taushetsbelagte opplysninger eller er unntatt offentlighet.
3 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert digitalt saksarkiv basert på gjeldende standarder og rutiner for avlevering til digitalt deponi.
4 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en plan for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer, fagsystemer og datafangstsystemer.
Tiltak
1 KS vil etablere ei faggruppe for elektronisk arkiv under KS' IKT-forum.
2 KS vil utarbeide og forvalte standarder for integrasjon mellom datafangstsystemer, sak-/arkivsystemer og fagsystemer.
3 KS vil utarbeide en veileder for håndtering av henvendelser i henhold til arkivlovverket, herunder elektroniske skjema.
Forvaltningens saksdokumenter er offentlige. Både arkivloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven stiller krav til offentlige organer når det gjelder arkiv. Arkiv består av dokumenter på et medium som lagrer informasjon for senere lesing, lytting, framvisning eller overføring. Arkivloven og forskriftene gjelder for alle typer arkiv og stiller krav til oppbevaring, håndtering og tilgjengeliggjøring. Dette gjelder også informasjon og dokumentasjon som håndteres i sak-/arkivsystem og fagsystem. Kommuner og fylkeskommuner må ha tilgang til digitalt depot som sikrer tilgang til dokumentene over tid.
Elektronisk arkiv er en av forutsetningene for elektronisk kommunikasjon og effektivisering av interne prosesser. Elektroniske saksbehandlingsløsninger som sikrer overføring av data mellom portaler, databaser, sak-/arkivsystemer og fagsystemer for de viktigste løsningene, krever at det utvikles standarder for dette, både organisatorisk, semantisk og teknologisk.
Riksarkivaren har etablert et prosjekt som skal utforme en ny versjon av Noark-standarden - Noark 5 - basert på erfaringene med Noark 4 og endringene i saksbehandling og arkivdanning. Noark 5-standarden har vært på høring og skal være ferdig i løpet av 2008/2009.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha gjennomgått og etablert rutiner for håndtering og gjenfinning av alle typer henvendelser.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert en løsning hvor korrespondanse til og fra forvaltningen er tilgjengelig på internett, med unntak av informasjon som inneholder taushetsbelagte opplysninger eller er unntatt offentlighet.
3 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert digitalt saksarkiv basert på gjeldende standarder og rutiner for avlevering til digitalt deponi.
4 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en plan for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer, fagsystemer og datafangstsystemer.
Tiltak
1 KS vil etablere ei faggruppe for elektronisk arkiv under KS' IKT-forum.
2 KS vil utarbeide og forvalte standarder for integrasjon mellom datafangstsystemer, sak-/arkivsystemer og fagsystemer.
3 KS vil utarbeide en veileder for håndtering av henvendelser i henhold til arkivlovverket, herunder elektroniske skjema.
9. Informasjonssikkerhet
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFK-planen i kommentarfeltet nedenfor.
Ny teknologi og økt kompleksitet øker kravene til informasjonssikkerhet i kommunesektoren. Bruk av mobile enheter, minnepinner og trådløse nettverk utgjør et trusselbilde som medfører større sikkerhetsrisiko enn tidligere.
Når informasjonssikkerhet skal prioriteres og implementeres, er det helt nødvendig å forankre mål og planer i hele organisasjonen. Bedring av sikkerheten må være en løpende prosess. Det har tidligere vært lagt stor vekt på at sikkerhet er et ansvar som ligger hos ledelsen, men for å oppnå god sikkerhet må alle ansatte både forstå og følge de rutiner og prosedyrer som danner grunnlaget for god sikkerhet.
I offentlig sektor benyttes i stor grad fødselsnummer og organisasjonsnummer i IKT-systemene til datafangst og andre formål. Bruk av fødselsnummer for nettbaserte tjenester bidrar til å øke risikoen for identitetstyveri. Datatilsynet har laget veiledere for kommuner og fylkeskommuner når det gjelder behandling av sensitive personopplysninger.Helsedirektoratet har utviklet en norm for informasjonssikkerhet i helse- og sosialsektoren.Det stilles krav til informasjonssikkerhet også i eforvaltningsforskriften, personopplysningsloven og personopplysningforskriften.
Elektronisk ID og elektronisk signatur er nødvendig for å kunne innføre fullelektronisk kommunikasjon mellom kommunen og innbyggerne og næringslivet. Bruk av standardisert elektronisk signatur åpner for etablering og videreutvikling av en rekke offentlige tjenester. Minside og Altinn er eksempler på statlige portaler der identifikasjon av brukeren er nødvendig for å kunne utføre sikre transaksjoner. Dette vil også gjelde for kommuner som ønsker å etablere selvbetjeningsløsninger på Internett.
Det er utarbeidet et rammeverkfor autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor. Dette rammeverket bør legges til grunn for alle offentlige virksomheter som har tatt eller planlegger å ta i bruk løsninger for elektronisk autentisering og signering. KS har utarbeidet Sikkerhetshåndbok for tjenester på nett, som er basert på rammeverket. Håndboka gir veiledning til kommuner som ønsker å tilby tjenester på Internett gjennom egen portal og Minside. Selv om innføring av elektronisk ID og elektronisk signatur gir muligheter for bedre sikkerhet, er det viktig at kommuner og fylkeskommuner gjennomfører risikoanalyser for å avdekke mulige sikkerhetshull og utarbeider rutiner som sikrer at sensitive opplysninger ikke kommer på avveie.
Staten skal tilby en felles offentlig elektronisk ID på mellomhøyt sikkerhetsnivå for tilgang til offentlige tjenester på Internett til alle innbyggere som ønsker dette. Den første utgaven av en slik felles eID er tilgjengelig på portalene Minside og Altinn.
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) skal etablere et samtrafikknav som skal håndtere og verifisere ulike eID-er som er i bruk. Samtrafikknavet skal verifisere både den felles offentlige eID-en og godkjente eID-løsninger som er i bruk i markedet. Navet skal også tilby felles pålogging til offentlige nettjenester.
Felles offentlig autentiseringsløsning (Minid)
Norge.no benytter en felles offentlig autentiseringsløsning for sikker innlogging på Minside (Minid). Denne løsningen skal gjelde inntil en ny offentlig sikkerhetsløsning blir etablert. Innloggingsløsningen vil tilby autentisering og signering for innbyggeren. Autentiseringen i Minside er basert på PIN-koder som distribueres til innbyggerne via skattekortet. Løsningen inkluderer også videreformidling av elektronisk identitet slik at innbyggeren kan gå videre til et annet offentlig nettsted uten ny innlogging. Kommuner og fylkeskommuner som tilbyr tjenestene sine på Minside, skal ha muligheten til å bruke løsningen for innlogging også i egne portaler.
Minside
Mål
1 I løpet av 2008 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet sikkerhetsrutiner i henhold til gjeldende retningslinjer fra Datatilsynet.
2 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby autentisering ved hjelp av Minid.
3 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner som tilbyr portaltjenester gjennom egen portal eller gjennom Minside/Altinn, ha gjort risikoanalyser av personvernet.
Tiltak
1 KS vil etablere samarbeid med relevante aktører for å sikre at retningslinjer og veiledere for sikkerhet er oppdatert når det gjelder utviklingen i kommunesektoren.
2 KS vil utvikle en beste praksis-veileder for kommunene for tilknytning av tjenester på kommunale nettsider og Minside
3 KS vil medvirke til informasjons- og erfaringsutveksling knyttet til personvern i forbindelse med kommunale portaltjenester.
Ny teknologi og økt kompleksitet øker kravene til informasjonssikkerhet i kommunesektoren. Bruk av mobile enheter, minnepinner og trådløse nettverk utgjør et trusselbilde som medfører større sikkerhetsrisiko enn tidligere.
Når informasjonssikkerhet skal prioriteres og implementeres, er det helt nødvendig å forankre mål og planer i hele organisasjonen. Bedring av sikkerheten må være en løpende prosess. Det har tidligere vært lagt stor vekt på at sikkerhet er et ansvar som ligger hos ledelsen, men for å oppnå god sikkerhet må alle ansatte både forstå og følge de rutiner og prosedyrer som danner grunnlaget for god sikkerhet.
I offentlig sektor benyttes i stor grad fødselsnummer og organisasjonsnummer i IKT-systemene til datafangst og andre formål. Bruk av fødselsnummer for nettbaserte tjenester bidrar til å øke risikoen for identitetstyveri. Datatilsynet har laget veiledere for kommuner og fylkeskommuner når det gjelder behandling av sensitive personopplysninger.Helsedirektoratet har utviklet en norm for informasjonssikkerhet i helse- og sosialsektoren.Det stilles krav til informasjonssikkerhet også i eforvaltningsforskriften, personopplysningsloven og personopplysningforskriften.
Elektronisk ID og elektronisk signatur er nødvendig for å kunne innføre fullelektronisk kommunikasjon mellom kommunen og innbyggerne og næringslivet. Bruk av standardisert elektronisk signatur åpner for etablering og videreutvikling av en rekke offentlige tjenester. Minside og Altinn er eksempler på statlige portaler der identifikasjon av brukeren er nødvendig for å kunne utføre sikre transaksjoner. Dette vil også gjelde for kommuner som ønsker å etablere selvbetjeningsløsninger på Internett.
Det er utarbeidet et rammeverkfor autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor. Dette rammeverket bør legges til grunn for alle offentlige virksomheter som har tatt eller planlegger å ta i bruk løsninger for elektronisk autentisering og signering. KS har utarbeidet Sikkerhetshåndbok for tjenester på nett, som er basert på rammeverket. Håndboka gir veiledning til kommuner som ønsker å tilby tjenester på Internett gjennom egen portal og Minside. Selv om innføring av elektronisk ID og elektronisk signatur gir muligheter for bedre sikkerhet, er det viktig at kommuner og fylkeskommuner gjennomfører risikoanalyser for å avdekke mulige sikkerhetshull og utarbeider rutiner som sikrer at sensitive opplysninger ikke kommer på avveie.
Staten skal tilby en felles offentlig elektronisk ID på mellomhøyt sikkerhetsnivå for tilgang til offentlige tjenester på Internett til alle innbyggere som ønsker dette. Den første utgaven av en slik felles eID er tilgjengelig på portalene Minside og Altinn.
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) skal etablere et samtrafikknav som skal håndtere og verifisere ulike eID-er som er i bruk. Samtrafikknavet skal verifisere både den felles offentlige eID-en og godkjente eID-løsninger som er i bruk i markedet. Navet skal også tilby felles pålogging til offentlige nettjenester.
Felles offentlig autentiseringsløsning (Minid)
Norge.no benytter en felles offentlig autentiseringsløsning for sikker innlogging på Minside (Minid). Denne løsningen skal gjelde inntil en ny offentlig sikkerhetsløsning blir etablert. Innloggingsløsningen vil tilby autentisering og signering for innbyggeren. Autentiseringen i Minside er basert på PIN-koder som distribueres til innbyggerne via skattekortet. Løsningen inkluderer også videreformidling av elektronisk identitet slik at innbyggeren kan gå videre til et annet offentlig nettsted uten ny innlogging. Kommuner og fylkeskommuner som tilbyr tjenestene sine på Minside, skal ha muligheten til å bruke løsningen for innlogging også i egne portaler.
Minside
Mål
1 I løpet av 2008 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet sikkerhetsrutiner i henhold til gjeldende retningslinjer fra Datatilsynet.
2 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby autentisering ved hjelp av Minid.
3 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner som tilbyr portaltjenester gjennom egen portal eller gjennom Minside/Altinn, ha gjort risikoanalyser av personvernet.
Tiltak
1 KS vil etablere samarbeid med relevante aktører for å sikre at retningslinjer og veiledere for sikkerhet er oppdatert når det gjelder utviklingen i kommunesektoren.
2 KS vil utvikle en beste praksis-veileder for kommunene for tilknytning av tjenester på kommunale nettsider og Minside
3 KS vil medvirke til informasjons- og erfaringsutveksling knyttet til personvern i forbindelse med kommunale portaltjenester.
10. IKT-arkitektur
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFK-planen i kommentarfeltet nedenfor.
Kommunen/fylkeskommunen har behov for oversikt over og styring med ressursbruken innenfor IKT-området. IKT-arkitekturen skal beskrive sammenhengen mellom kommunens strategiske mål og teknologiske behov. Arkitekturen kobler visjon, forretningsplan, strategi og prosesser til IKT-strategier og -ressurser. IKT-arkitektur kan sammenliknes med en reguleringsplan for et boligområde, med boliger, offentlige bygg osv. Reguleringsplanen bestemmer forholdet til andre planer, hvordan viktig infrastruktur plasseres og henger sammen, og hvordan infrastrukturen skal dimensjoneres.
IKT-arkitekturen kan beskrive:
Informasjonsarkitektur - kan beskrive alle tjenester, arbeidsprosesser og overordnet informasjonsmodell. Informasjonsmodellen beskriver hvilke data kommunen behandler og relasjonene mellom disse.
Integrasjonsarkitektur - kan beskrive prinsipper for integrasjon, meldingsformidling og mellomvare osv.
Løsningsarkitektur - kan for eksempel beskrive prinsipper og føringer knyttet til applikasjonskart, systemkart og utviklingsmetodikk.
Teknisk arkitektur - kan beskrive nettverkskomponenter, kommunikasjon, maskinvare og liknende.
Mål
1 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en beskrivelse av sin IKT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier.
Tiltak
1 KS vil utarbeide et overordnet rammeverk for beskrivelse av IKT-arkitektur innenfor kommunal sektor.
Kommunen/fylkeskommunen har behov for oversikt over og styring med ressursbruken innenfor IKT-området. IKT-arkitekturen skal beskrive sammenhengen mellom kommunens strategiske mål og teknologiske behov. Arkitekturen kobler visjon, forretningsplan, strategi og prosesser til IKT-strategier og -ressurser. IKT-arkitektur kan sammenliknes med en reguleringsplan for et boligområde, med boliger, offentlige bygg osv. Reguleringsplanen bestemmer forholdet til andre planer, hvordan viktig infrastruktur plasseres og henger sammen, og hvordan infrastrukturen skal dimensjoneres.
IKT-arkitekturen kan beskrive:
Informasjonsarkitektur - kan beskrive alle tjenester, arbeidsprosesser og overordnet informasjonsmodell. Informasjonsmodellen beskriver hvilke data kommunen behandler og relasjonene mellom disse.
Integrasjonsarkitektur - kan beskrive prinsipper for integrasjon, meldingsformidling og mellomvare osv.
Løsningsarkitektur - kan for eksempel beskrive prinsipper og føringer knyttet til applikasjonskart, systemkart og utviklingsmetodikk.
Teknisk arkitektur - kan beskrive nettverkskomponenter, kommunikasjon, maskinvare og liknende.
Mål
1 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en beskrivelse av sin IKT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier.
Tiltak
1 KS vil utarbeide et overordnet rammeverk for beskrivelse av IKT-arkitektur innenfor kommunal sektor.
11. Åpne standarder
Denne teksten er fra eKommune 2012. Skriv innspill til BFK-planen i kommentarfeltet nedenfor.
Programvaremarkedet favoriserer det produktet flest bruker, og slik oppstår det gjerne monopolsituasjoner innenfor segmenter av markedet. Dette er en uheldig situasjon for kommuner og fylkeskommuner som kundegruppe. Noen kommuner er i en del tilfeller låst til enkelte leverandører fordi ingen konkurrenter kan tilby produkter som kan kommunisere med de systemene kommunen allerede har investert i.
Innføring av elektronisk forvaltning i kommunesektoren forutsetter at systemene i offentlig sektor kan samhandle seg imellom og med innbyggere og næringsliv på en bedre måte enn i dag. Ved å definere felles IKT-standarder for offentlig sektor, basert på gjeldende internasjonale åpne standarder, vil man kunne sikre bedre samhandling mellom offentlige virksomheter også på tvers av forvaltningsnivåer, uavhengig av leverandører. Kommuner og fylkeskommuner bør ved framtidige anskaffelser legge til grunn at leverandører skal støtte åpne standarder, i henhold til de føringer som er gjeldende for offentlig sektor gjennom anvisningene i referansekatalogen for IT-standarder.
Standardiseringsrådet for offentlig sektor ble etablert i 2006. Standardiseringsrådet skal gi anbefalinger til Fornyings- og administrasjonsdepartementet om IKT-standarder for offentlige virksomheter. IKT-standardene og anbefalingene er å finne i referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor. Rådet har medlemmer fra statsetater, kommunesektoren og organisasjoner med standardisering som kjernevirksomhet.
Se Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor
KS' standardiseringsråd ble etablert i januar 2007. Standardiseringsrådet skal forvalte kommunale/fylkeskommunale standarder. I tillegg skal rådet sikre at kommunesektorens interesser i Fornyings- og administrasjonsdepartementets standardiseringsråd blir ivaretatt, samt bidra til at åpne standarder blir etterspurt i anskaffelsesprosesser gjennom utvikling av kravspesifikasjoner der relevante standarder blir tatt med. Det er et viktig mål for rådets arbeid å forenkle transport av data mellom systemer på en standardisert måte. Dette vil bidra til at det vil bli langt enklere å bytte IKT-løsninger.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet krav til åpne standarder i sine styringsdokumenter for IKT.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha implementert gjeldende krav til bruk av åpne standarder på alle områder.
Tiltak
1 KS vil påvirke leverandørene til å tilpasse bruk av åpne dokumentformater og gjeldende statlige og internasjonale åpne standarder i sine systemer.
2 KS vil sørge for forvaltning og utvikling av standarder for data- og dokumentutveksling i kommunal sektor.
Programvaremarkedet favoriserer det produktet flest bruker, og slik oppstår det gjerne monopolsituasjoner innenfor segmenter av markedet. Dette er en uheldig situasjon for kommuner og fylkeskommuner som kundegruppe. Noen kommuner er i en del tilfeller låst til enkelte leverandører fordi ingen konkurrenter kan tilby produkter som kan kommunisere med de systemene kommunen allerede har investert i.
Innføring av elektronisk forvaltning i kommunesektoren forutsetter at systemene i offentlig sektor kan samhandle seg imellom og med innbyggere og næringsliv på en bedre måte enn i dag. Ved å definere felles IKT-standarder for offentlig sektor, basert på gjeldende internasjonale åpne standarder, vil man kunne sikre bedre samhandling mellom offentlige virksomheter også på tvers av forvaltningsnivåer, uavhengig av leverandører. Kommuner og fylkeskommuner bør ved framtidige anskaffelser legge til grunn at leverandører skal støtte åpne standarder, i henhold til de føringer som er gjeldende for offentlig sektor gjennom anvisningene i referansekatalogen for IT-standarder.
Standardiseringsrådet for offentlig sektor ble etablert i 2006. Standardiseringsrådet skal gi anbefalinger til Fornyings- og administrasjonsdepartementet om IKT-standarder for offentlige virksomheter. IKT-standardene og anbefalingene er å finne i referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor. Rådet har medlemmer fra statsetater, kommunesektoren og organisasjoner med standardisering som kjernevirksomhet.
Se Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor
KS' standardiseringsråd ble etablert i januar 2007. Standardiseringsrådet skal forvalte kommunale/fylkeskommunale standarder. I tillegg skal rådet sikre at kommunesektorens interesser i Fornyings- og administrasjonsdepartementets standardiseringsråd blir ivaretatt, samt bidra til at åpne standarder blir etterspurt i anskaffelsesprosesser gjennom utvikling av kravspesifikasjoner der relevante standarder blir tatt med. Det er et viktig mål for rådets arbeid å forenkle transport av data mellom systemer på en standardisert måte. Dette vil bidra til at det vil bli langt enklere å bytte IKT-løsninger.
Mål
1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet krav til åpne standarder i sine styringsdokumenter for IKT.
2 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha implementert gjeldende krav til bruk av åpne standarder på alle områder.
Tiltak
1 KS vil påvirke leverandørene til å tilpasse bruk av åpne dokumentformater og gjeldende statlige og internasjonale åpne standarder i sine systemer.
2 KS vil sørge for forvaltning og utvikling av standarder for data- og dokumentutveksling i kommunal sektor.
12. Integrasjon av IKT-systemer
Denne teksten er fra eKommune 2012. Innspill til BFK-planen skrives i kommentarfeltet nedenfor.
De siste årene har integrasjon mellom portalløsninger, sak/arkivsystemer og fagsystemer kommet i fokus. Mangel på integrasjon og muligheter for sømløs overføring av data mellom ulike løsninger er trolig den største hindringen for automatisert saksbehandling. Årsaken er at løsningene er levert av forskjellige leverandører og ikke «snakker sammen». Integrasjon er nødvendig for å kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger for publikum og næringsliv. Ved å sørge for sømløs overføring av data mellom ulike systemer vil en også i betydelig grad kunne effektivisere offentlig saksbehandling og sikre bedre datakvalitet.
KS har utarbeidet en forvaltningsstandard for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer og fagsystemer (Noark 4 Web Services). Standarden baserer seg på samspill med andre åpne standarder. Forvaltningen av standarden er overført til Arkivverket og tatt inn som et tillegg til Noark 4. KS har satt i gang arbeidet med å utvikle en metodikk for å standardisere integrasjonen mellom skjermdialogløsninger, fagsystemer og sak-/arkivsystemer. Denne vil være ferdig i løpet av 2008.
KS har utarbeidet felles kravspesifikasjoner for anskaffelse av skjermdialogløsninger og for eServicetorg. Kravspesifikasjonsarbeidet bør videreføres til nye områder både for å sikre integrasjon mot andre systemer og for å forenkle spesifikasjonsarbeidet for kommunene ved anskaffelser.
Mål
1 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk IKT-løsninger som sikrer sømløs overføring av data mellom portaler, databaser, sak-/arkivsystemer og fagsystemer for ett eller flere av de viktigste tjenesteområdene.
Tiltak
1 KS vil utvikle kravspesifikasjoner for systemer som er avgjørende for effektiv administrasjon og saksbehandling.
2 KS vil utvikle og forvalte standarder for integrasjon mellom datafangstsystemer, sak-/arkivsystemer og fagsystemer.
De siste årene har integrasjon mellom portalløsninger, sak/arkivsystemer og fagsystemer kommet i fokus. Mangel på integrasjon og muligheter for sømløs overføring av data mellom ulike løsninger er trolig den største hindringen for automatisert saksbehandling. Årsaken er at løsningene er levert av forskjellige leverandører og ikke «snakker sammen». Integrasjon er nødvendig for å kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger for publikum og næringsliv. Ved å sørge for sømløs overføring av data mellom ulike systemer vil en også i betydelig grad kunne effektivisere offentlig saksbehandling og sikre bedre datakvalitet.
KS har utarbeidet en forvaltningsstandard for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer og fagsystemer (Noark 4 Web Services). Standarden baserer seg på samspill med andre åpne standarder. Forvaltningen av standarden er overført til Arkivverket og tatt inn som et tillegg til Noark 4. KS har satt i gang arbeidet med å utvikle en metodikk for å standardisere integrasjonen mellom skjermdialogløsninger, fagsystemer og sak-/arkivsystemer. Denne vil være ferdig i løpet av 2008.
KS har utarbeidet felles kravspesifikasjoner for anskaffelse av skjermdialogløsninger og for eServicetorg. Kravspesifikasjonsarbeidet bør videreføres til nye områder både for å sikre integrasjon mot andre systemer og for å forenkle spesifikasjonsarbeidet for kommunene ved anskaffelser.
Mål
1 I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk IKT-løsninger som sikrer sømløs overføring av data mellom portaler, databaser, sak-/arkivsystemer og fagsystemer for ett eller flere av de viktigste tjenesteområdene.
Tiltak
1 KS vil utvikle kravspesifikasjoner for systemer som er avgjørende for effektiv administrasjon og saksbehandling.
2 KS vil utvikle og forvalte standarder for integrasjon mellom datafangstsystemer, sak-/arkivsystemer og fagsystemer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)